Gå til hovedinnhold

Litt søndagskveldshumring om Haagensen og Morrabla!

Jeg har ikke lest Maria Navarro Skarrangers Alle utlendinger har lukka gardiner, men har fått med meg at mange kritikere og mange bloggere har likt boka. Så jeg skal lese den - snart. I går ble jeg ferdig med et essay der jeg skrev om vurderingskriterier brukt av norske kritikere, og jeg så på resepsjonen av Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll. Helt på slutten skulle jeg bare sjekke ut noe i forbindelse med Olaf Haagensen, kritiker i Morgenbladet og Vagant, og kom over en artikkel i Dagbladets helgeavis, som ikke ligger på nettet. Men jeg sakset frimodig for jeg syns det var så fornøyelig: Følgende er klippet ut fra Dagbladet denne helga og det er Maria Navarro Skarranger som blir intervjuet.
Hvem i norsk offentlighet vil du helst ikke se på Instagram med boka di?
Oi: Kanskje han som anmeldte meg i Morgenbladet, Olaf Haagensen. Jeg fikk jo totalslakt i Morgenbladet. Men, det er jo bare fordi han, hva er det han gjør ‘a?
Tar en doktorgrad i litteraturvitenskap, tror jeg, og kanskje han lest boka mi med et litteraturvitenskapelig blikk hvor han liksom leter etter og ser om dialogene mine kan ha et rom for filosofisk ettertanke. Dette er ungdomsskolen, det er ikke akademikere.
Det er ikke rom for filosofi? -
Kanskje det er rom for ettertanke i boka mi, men den ligger på et annet nivå enn det jeg trorHaagensen ser etter. Eller Bernard Ellefsen da, han andre Morgenbladet-anmelderen, som også har litt av det samme gående.
Hva leser du om dagen, annet enn sutringa til Morrabla’?

Akkurat nå leser jeg Proust. Det er pensum.

Kommentarer

  1. Ja, dette leste jeg også i Dagbladet i går-- og ser at saken ligger under betalingsmur på nettavisa.. Linker dette inn i innlegget mitt.:)

    SvarSlett
  2. Skal lese denne gardinboka straks det blir min tur, satser på at den er så kort at jeg ikke blir blind av å bruke eBokBib. Har litt blanda følelser når det kommer til hennes vurdering av egen tekst. Det er jo ikke sånn at det aldri er skrevet ungdomsbøker med filosofisk, akademisk, tyngde og dybde, blir litt skeptisk når ting presenteres på denne måten. Det er heller ikke gitt at morrablagjengens fordømming utelukker en slik dybde og tyngde. Nei, kjenner at jeg må bli ferdig med dystopier og fantasier og begi meg uti den norske samtida igjen - ihvertfall for ei bok....

    SvarSlett
  3. Jeg syns det er ganske fornøyelig fordi både Skarranger og Haagensen har jo sikkert helt rett. Men snakker fra forskjellige planeter og da blir det jo morsomt. Er også langt inne i fantasi og der er det ganske fint å være. Men du blir vel ikke blind av ebokBib? Får du vondt i øynene eller?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…