Gå til hovedinnhold

Litt søndagskveldshumring om Haagensen og Morrabla!

Jeg har ikke lest Maria Navarro Skarrangers Alle utlendinger har lukka gardiner, men har fått med meg at mange kritikere og mange bloggere har likt boka. Så jeg skal lese den - snart. I går ble jeg ferdig med et essay der jeg skrev om vurderingskriterier brukt av norske kritikere, og jeg så på resepsjonen av Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll. Helt på slutten skulle jeg bare sjekke ut noe i forbindelse med Olaf Haagensen, kritiker i Morgenbladet og Vagant, og kom over en artikkel i Dagbladets helgeavis, som ikke ligger på nettet. Men jeg sakset frimodig for jeg syns det var så fornøyelig: Følgende er klippet ut fra Dagbladet denne helga og det er Maria Navarro Skarranger som blir intervjuet.
Hvem i norsk offentlighet vil du helst ikke se på Instagram med boka di?
Oi: Kanskje han som anmeldte meg i Morgenbladet, Olaf Haagensen. Jeg fikk jo totalslakt i Morgenbladet. Men, det er jo bare fordi han, hva er det han gjør ‘a?
Tar en doktorgrad i litteraturvitenskap, tror jeg, og kanskje han lest boka mi med et litteraturvitenskapelig blikk hvor han liksom leter etter og ser om dialogene mine kan ha et rom for filosofisk ettertanke. Dette er ungdomsskolen, det er ikke akademikere.
Det er ikke rom for filosofi? -
Kanskje det er rom for ettertanke i boka mi, men den ligger på et annet nivå enn det jeg trorHaagensen ser etter. Eller Bernard Ellefsen da, han andre Morgenbladet-anmelderen, som også har litt av det samme gående.
Hva leser du om dagen, annet enn sutringa til Morrabla’?

Akkurat nå leser jeg Proust. Det er pensum.

Kommentarer

  1. Ja, dette leste jeg også i Dagbladet i går-- og ser at saken ligger under betalingsmur på nettavisa.. Linker dette inn i innlegget mitt.:)

    SvarSlett
  2. Skal lese denne gardinboka straks det blir min tur, satser på at den er så kort at jeg ikke blir blind av å bruke eBokBib. Har litt blanda følelser når det kommer til hennes vurdering av egen tekst. Det er jo ikke sånn at det aldri er skrevet ungdomsbøker med filosofisk, akademisk, tyngde og dybde, blir litt skeptisk når ting presenteres på denne måten. Det er heller ikke gitt at morrablagjengens fordømming utelukker en slik dybde og tyngde. Nei, kjenner at jeg må bli ferdig med dystopier og fantasier og begi meg uti den norske samtida igjen - ihvertfall for ei bok....

    SvarSlett
  3. Jeg syns det er ganske fornøyelig fordi både Skarranger og Haagensen har jo sikkert helt rett. Men snakker fra forskjellige planeter og da blir det jo morsomt. Er også langt inne i fantasi og der er det ganske fint å være. Men du blir vel ikke blind av ebokBib? Får du vondt i øynene eller?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.