Gå til hovedinnhold

Gøhril Gabrielsen : Din, alltid : Aschehoug, 208 sider

Publisert i Altaposten 5. februar 2015


Intenst nærportrett i tre deler

Gøhril Gabrielsen ble født i Honningsvåg i 1961, og hun vokste opp i Lakselv og Kirkenes. Dette er hennes fjerde roman.

I en navnløs by i nord, en by der jernmalm blir hentet ut og knust vokser det opp en jente som føler at foreldrene ofte syns at hun er en pest og en plage. De er slitne om ettermiddagen og ber dattera være stille. Først etter at hun har lagt seg på kvelden får de varme og latter i stemmene sine. De har ikke plass til henne i sin tosomhet. Når hun er 12 år blir hun storesøster til en liten gutt, en gutt hun for det meste kaller ungen. Ungen skriker og skriker og skriker og foreldrene krangler og skriker til hverandre. Så reiser familien på ferie til en hytte langt sør i landet, og der finnes det fristelser for faren. Fristelser i form av en søt hyttenabo som blafrer med øyenevippene og omgir seg med deilig blomsterduft.

«Jeg lukker øynene, ser for meg nabokvinnens grådige fingre, hvordan hun fornøyd slikker fingertuppene etter et ekstra godt måltid.»

Jenta føler at hun begynner å skjønne de voksnes verden. Hun ser at rynkene i moras panne blir dypere, og at faren har skiftet kompasskurs. Og lillebroren gråter uten stans.
Sett gjennom blikket til en 12 år gammel jente som plutselig skjønner at pappa er en karamell som mamma helst vil nyte alene – uten barn og uten søte hyttenaboer, blir historien fortalt med en intens nærhet som nærmest tok pusten fra meg.

Allerede fra de første setningene skjønner man at det ligger noe tragisk i fremtiden. Noe grusomt kommer til å skje, og det er vår hovedperson som har skyld i det. Den dårlige samvittigheten og den store skyldfølelsen hun bærer preger livet hennes og dette er skildret detaljert og likevel med en knapphet som fører til at teksten aldri blir påtrengende. Dette er ikke boka du velger hvis du vil ha lett underholdning, tematikken er for brutal for det.

Boka er tredelt og handler om ulike stadier i hovedpersonens liv og utvikling.

Dette er ikke første gang  Gøhril Gabrielsens skrivekunst har satt meg helt ut – det skjedde også med Svimlende muligheter, ingen frykt som ble utgitt i 2008. Den romanen er noe av det beste jeg har lest av en norsk samtidsforfatter. Under lesingen av Din, alltid følte jeg på noe av det samme. Språket er presist og finslipt. Observasjonene og beskrivelsene av relasjonene mellom hovedpersonen og de andre karakterene virker troverdig og historien er skrevet med en suggererende kraft som gjorde det umulig å legge boka fra seg.

Terningkast 6

Kommentarer

  1. Denne har jeg sett meg ut for å lese.. en dag. Din anmeldelse bare bekreftet at jeg må lese boka.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Klart du må lese den her - Gøril Gabrielsen skriver helt rått!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…