Gå til hovedinnhold

Til Karasjok på kritikeroppdrag i minus 40

12. januar skulle jeg til Karasjok videregående skole på kritikeroppdrag for Foreningen !les. Jeg skulle tidlig inn i klassen, hadde planlagt tre timer i klassen, og nyoperert som jeg var bestemte jeg meg for å kjøre til Karasjok dagen før. Det er 20 mil fra Alta til Karasjok. Problemet var bare at i Alta var det 26 kuldegrader, og rapporter fra Karasjok sa at det var 40 grader der oppe. Men skal man på jobb, så skal man på jobb. Vi lasta bilen med skuterklær, varme soveposer, termos med varmt vann og telys - hvis uhellet var ute og bilen stoppa skulle vi ikke fryse, var planen. Og heldigvis gikk det strålende. Å kjøre bil i minus 40 er meget spesielt - vi kjørte med 70 som maksfart, det er noe med at alt på bilen er stivt. Første stopp etter en time var i Masi. Der var det 34 grader og jeg sendte en melding til en kollega i Karasjok for å høre hvor kaldt det var blitt der oppe. Hun rapporterte om 45 kuldegrader. Vi vurderte å snu. 45 kuldegrader er grusomt kaldt. 

                                             I Masi



Men vi snudde ikke og etter noen timers småstressa kjøring kom vi til Scandic Karasjok. Vi fikk oss et fint rom og sov godt, og neste morgen dro jeg til skolen.


Det var så kaldt når jeg gikk ut fra hotellet at jeg ikke fikk puste. Da kom jeg på at det bare var 7 uker siden jeg var lungeoperert, og det var bare tre uker siden siste røntgen der det ble sjekket om lungen var kommet "i vegg" igjen. Fikk antydninger til panikk da. For hvis jeg pustet så dårlig bare når jeg gikk fra hotellet og til bilen - hva kunne skje hvis bilen stoppet på tur tilbake til Alta? Jeg måtte snakke veldig strengt til meg selv og håpe på at bilen ikke stoppa og at hvis den gjorde det - så ville telysene holde temperaturen oppe i bilen til det kom hjelp. Trygt plassert på skolen ble jeg presentert for den kjempefine klassen. De fleste elevene var engasjerte, og guttene like mye, om ikke mer enn jentene. De ble gode diskusjoner og jeg utfordret dem litt på vurderingskriteriene til Per Thomas Andersen.


                                Avstemning - jeg sier ikke hvilken bok. Men godt likt var den.


 På vei tilbake til Alta. Temperaturen var 40 når vi starta i Karasjok og 22 når vi kom til Alta. Alt gikk helt strålende, og det er bare noen dager til jeg skal tilbake igjen. Heldigvis er det ikke meldt om like lave temperaturer.

For to år siden var jeg krtikerfadder i Honningsvåg. Det var fint det også!

Kommentarer

  1. Du store min, for en tur! Og nyoperert da! Høres fantastisk ut. Naturkreftene og været er ikke noe vi skal "kimse" av. Godt at det gikk fint!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg er glad det gikk fint, men har nå lært. Er det 40 grader i Karasjok neste gang jeg skal på tur dit, så får jeg heller velge en annen dato.

      Slett
  2. Du er tøff Solgunn, det skal du jammen ha! Jeg holdt på å bakke ut i -26 i Canada. Det er det absolutt kaldeste jeg har opplevd, og jeg bodde trygt på hotell hele tiden! Nettopp lungeoperert... du er ikke snau! Heldigvis går det vel mot varmere (mindre sjokkerende) grader hos dere også nå. Litt seint å si god bedring, forstår jeg - men lell :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk :-) er frisk og rask igjen nå - men det ble 10 dager på sykehus og fem uker på morfin etterpå. Har en gang i tiden kjørt skuter i minus 35, vi merka løpya til Finnmarksløpet. Husker at seriøst var redd vi ikke kom til å overleve. Men det var jo bare tull. Vi var fire voksne og hadde tre skutere, telt, ved og mat - så vi hadde jo klart oss. Men det er noe med det kulda som setter meg litt ut.

      Slett
  3. Det er det jeg sier, snøscooterboka er som made for deg. De kjørte forresten scooter i soveposer, med hull til hodet, funger visstnok utmerket på flukt. Tøffe greier denne turen, håper du fikk godt betalt, for jeg regner med at Karasjokkgradene ikke er slike stille pinglete som de (sier de) har på Røros?.

    (Leste ungdomsbokinnlegget ditt, og vil bare påpeke irritert - og spørre - hvorfor er sluttene og siste bøkene så dårlige. Allegiant, Bitterblue (helt enig med deg angående det tafatte), osv osv. Litt usikker på om jeg gidder forsøke meg på Taylor, og ja, jeg vet jeg burde skrevet kommentaren i det andre feltet, men sitter på mobildata og alt går så tregt.)

    SvarSlett
  4. Jeg tror Karasjokgradene er ganske pinglete - det er innland, ikke fuktighet og helt stille. Men 45 kuldegrader er gruelig kaldt. Kjenner faktisk en fyr som måtte skjære hull i soveposen og "sette seg inn" i den mens han kjørte bil, og da er det kaldt.

    Syns godt du kan lese Taylor - det er ganske underholdende. Er akkurat ferdig med bok 2, og den var også god. Men er selvfølgelig veldig spent på 3ern....Tror treerne generelt er dårligere fordi a) VI ER FOR GAMMEL - opps jeg ropte visst og b) plottene holder egentlig bare til 1-2 bøker.

    SvarSlett
    Svar
    1. HVA SIER DU? GAMMEL? JEG?
      (skjønte det var en tabbe og glemme hårfarging sist vi møttes)

      Slett
    2. Det var jo slik jeg oppdaget at du hadde passert 25. Jeg ble veldig glad for det altså.

      Slett
    3. åå - sånn å forstå - forståelig - da forstår jeg
      , og tilgir, 20år opp eller ned kan jo skje med alle

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…