Fem bøker lest før påske

Anbefalinger for hele familien - anbefalinger i Altaposten 31.mars 2015 

Jørgen Gunnerud : Sju dager i september – Kolon – 306 sider

Spenningsroman med handling fra Loppa

Jørgen Gunnerud er for de fleste kjent som krimforfatteren som skriver bøker med handling lagt til Øksfjord. Nå har han skrevet en historisk spenningsroman som utspiller seg syv dager i september 1942. Tre historier flettes gradvis tettere sammen utover i boka, og i sluttkapitlene ser man at Gunnerud holder seg nær krimgenren.

Vi følger fire tyske unge menn som flyr fra Frankrike til Lakselv for å delta i angrepet på Murmansk-konvoiene. Her blir vi kjent med flytypen Junker Ju 88, og beskrivelsene av å sitte i cockpit og ligge i gondolen er beskrevet detaljert. Tyskerne stopper både i Danmark og i Trondheim før de kommer til Finnmark, og vi rekker å bli ganske godt kjent med dem.

I Ullsfjorden i Loppa bor Gustav Henriksen, en ung fisker som deltok i slaget ved Narvik som en del av Alta bataljon. Gustav sliter med traumer etter krigsinnsatsen, og snylter på både væreier og slekta.  Den unge studenten Kristian Kolseth fra Frogner i Oslo er på feltarbeid i Vest-Finnmark for å kartlegge byggeskikkene til sjøsamene. Han snakker tysk, og blir mistenkt for å ha noe med tyskerne å gjøre. Men heldigvis finnes det en gammel samisk kvinne som kan mer enn de fleste, og hun godkjenner Kristian og lar han få innpass.

Handlingen er basert på en sann historie fra Store Ullsfjord, og dette gjør boka spesielt interessant. Jørgen Gunnerud har som vanlig fått med litt nord-norsk banning, men jeg klarer ikke å la være å irritere meg over at han ikke språkvasker replikkene. Å finnmarkifisere bannordene i en setning er ikke nok. Jeg tar med et eksempel fra side 28: « - Hør her, din hælvetes slogpung. Får jeg fisken tilbake, ellers ryker du på sjøen.» Her kunne han med fordel ha oversatt hele dialogen. Men dette er en bagatell. Bytt gjerne ut påskekrimmen med denne, så får du en historisk interessant bok, skrevet av en Rivertonvinner med lokalkjennskap til fylket vårt.

Susan Crandall : Å slentre plystrende forbi kirkegården – Cappelen – 351 sider

Sørstatsdrama

Vi befinner oss i sørstatene i USA, og datoen er 4.juli 1963. Ni og et halvt år gamle Starla elsker å feire 4. juli, men i år har hun fått husarrest fordi hun slo blodnese på en ufordragelig gutt i nabolaget. Starlas foreldre er skilt, og moren dro til Nashville for å bli berømt sanger når Starla var liten. Faren jobber på en oljeplattform i golfen, og Starla vokser opp hos bestemora som ikke er spesielt egnet til å ta vare på en vill liten jente. Hun straffer Starla både psykisk og fysisk og Starla lengter etter mammaen sin, og tror at hvis hun bare kommer seg til Nashville vil alt bli bra. Så på selveste nasjonaldagen rømmer hun og planlegger å haike til moren i Nashville.

Men det går ikke helt etter planen. En farget kvinne, Eula ser at det går en hvit jente alene langs veien og hun stopper og byr henne skyss. I bilen ligger en babykurv med en liten hvit gutt. Starla syns det virker rart. En farget kvinne skal ikke kjøre rundt med en hvit baby. Det er noe som ikke stemmer. Men Starla er tørst og sliten og setter seg inn. Eula kjører barna til en rønne, langt inn i skogen. Der venter mannen hennes. Han er brutal og grusom og skjønner hvor farlig det er for et farget par å ha to hvite barn i en hytte i skogen. Så han prøver å drepe barna. Akkurat her holdt jeg på å gi opp hele romanen. Det føltes som om den ene klisjeen slo i hjel den andre, og alle personene var endimensjonale. Men jeg holdt ut, og det er jeg ganske fornøyd med for boka tok seg voldsomt opp ca. halvveis.

Stor litteratur er dette ikke, men jeg tenkte ofte på Barnepiken av Kathryn Stockett mens jeg leste. Det er mye av den samme problematikken der. At  Starla er så reflektert og veslevoksen som hun fremstilles hadde jeg problemer med å godta og jeg savnet også en utvikling i karakterene.

Hugh Howey : Silo – Bazar – 524 sider

Livet i en silo

I en fremtid der lufta og jordsmonnet er så forurenset at menneskene ikke lenger kan bo på jordoverflaten finnes det gigantiske siloer. Her bor det tusenvis av mennesker i minisamfunn. Hver silo er på 140 etasjer, og etasjene er under jorda. Helt på toppen av siloene er det vinduer. Vinduer som trenges å vaskes med jevne mellomrom, og vaskingen blir utført av dødsdømte siloboere. Noen minutter utenfor siloen er nok til at dødsdommen blir oppfylt, og vinduene blir rene. Disse dødsdømte menneskene kalles for vaskerne. Men ikke alle vaskerne blir dømt, noen dømmer seg selv. De tror ikke lenger på silosjefenes propaganda om at alt på yttersiden av siloen er dødt, og de lengter etter blomster og trær som de har sett i gamle billedbøker.

Siloene er selvforsynte med alt de trenger, og kjærlighet og konflikter oppstår slik det også gjør i andre samfunn. Denne dystopien har en bratt spenningskurve. Jeg ble hekta helt fra starten, men må innrømme at den ble langdryg på slutten. Forfatteren følger kjente fortellerstrukturer med kampen mellom det gode og det onde, men det tok overraskende lang tid før personkonfliktene ble introdusert, og de slemme viste seg. Men når konfliktene kom, var det med stereotype personligheter, både når det gjaldt utseende og oppførsel. De slemme er stygge og svake og de gode er vakre og sterke. Det er skrevet tre bøker i denne serien, og oppfølgeren kommer på norsk i 2016.

Abby Hanlon : Vilma Fantasildilla – Fontini, 151 sider,  Barnebok, 6-9 år

Morsomt om å være minst

Morsom barnebok om 6 år gamle Vilma som ikke får leke sammen med de eldre søsknene sine. Vilma har en velutviklet fantasi, og sammen med fantasivennen Mari leter hun etter monstre og plager resten av familien døgnet rundt. Veldig fornøyelig blir det når Vilma går helt inn i rollen som valp, og dette sammenfaller med legebesøk. Den hysteriske mora som brøler til dattera er nok ikke helt ukjent for de fleste småbarnsfamilier. Tegningene utfyller teksten, og gjør dette til en perfekt bok å lese sammen. Både barn og voksne kommer til å kose seg.

Kazu Kibuishi : Amuletten – Fontini, 185 sider

Dramatisk og skummel tegneserieroman

Dette er første bok i en serie som forlaget mener passer best for barn mellom 8 og 13 år. Bøker fra denne serien er kåret til årets bøker i Sverige flere år på rad. 

Emily er på kjøretur sammen med mora og faren for å hente lillebroren Navin. Plutselig kommer en bil mot dem i deres kjørefelt, og faren svinger unna for å unngå kollisjon. Bilen havner på vippen ved et stup, og mora og Emily får akkurat reddet seg ut før bilen med faren inni dundrer mot avgrunnen.

Mora er nå alene med to barn, og to år etter ulykken må den lille familien flytte til et avsidesliggende hus som Emilys bestefar bodde i før han forsvant på mystisk vis for mange år siden. Emily finner en amulett som hun henger rundt halsen. Allerede første natta i huset blir mora kidnappet av et fryktelig uhyre, og Emily og Navin må prøve å redde henne. Amuletten leder dem til et svært hus der de blir kjent med flere roboter, blant annet en robotkanin. Det er lite tekst i denne boka, og mye av fortellingen blir fortalt gjennom bildene. Fargene er mørke, og det skjer mye skummelt.  Spenningen er ganske intens allerede fra de første sidene, og for de aller yngste i målgruppa kan det nok være en fordel hvis boka blir lest sammen med en voksen.