Gå til hovedinnhold

Rowan Coleman : Livet på nytt – Silke, 336 sider


Publisert i Altaposten 29. juni 2015


Rørende om tidlig alzheimer

Tenk deg å være 42 år gammel når du får diagnosen tidlig alzheimer. Tenk deg å ha to vakre barn, en ektefelle du elsker og et liv du alltid har drømt om, men så  plutselig glemmer du hva du jobber med og hvem du er gift med. Det er dette hovedpersonen Clarie opplever. Faren hennes døde av tidlig alzheimer, og hun arvet genet og sykdommen fra ham. Den yngste datteren var bare tre år gammel og Claire jobbet som lærer da de første tegnene på at noe var alvorlig galt kom. I begynnelsen prøvde hun å fortrenge signalene fra kroppen.  Hun ville ikke at det skulle være sant. Men tidlig alzheimer er en nådeløs sykdom, det nytter ikke å lure den eller å rømme fra den. Innhentet blir man uansett, og det gikk kort tid fra diagnosen var et faktum til Claire var helt avhengig av andre. Hun måtte slutte å jobbe, hun kunne ikke kjøre bil mer, og hun kunne ikke være alene hjemme lenger. Moren til Claire flytter inn for å hjelpe med det praktiske, og hun som har mistet ektefellen i samme sykdom sliter også med å akseptere hvor syk Clarie er blitt. Leserne får være med på en reise der Claire går fra å være velfungerende til å miste grepet om livet sitt.

Skiftende jeg-fortellere

Fortellerperspektivet veksler mellom Claire, den eldste dattera, mora og ektemannen. Dette grepet gjør at vi blir kjent med de innerste tankene og følelsene til de viktigste personene rundt Clarie. Dette er pålitelige kilder, og det er enkelt å tro på dem. Vanskeligere er det å tro på Claire – ikke fordi sykdommen hennes ikke er godt skildret, for det er den, men fordi Claire forteller sin egen historie. Hvordan kan en kvinne som ikke lenger husker bokstavene, som ikke husker hvordan hun trykker på mobiltelefonen, som ikke husker hva farger heter, og som stort sett er hjelpeløs,  fortelle detaljert ned til minste detalj om hva som skjer med henne? Jeg tok meg ofte i å tenke at boka hadde blitt mer autentisk hvis fortellerstemmen hadde vært allvitende. Slik det ble nå lot jeg meg irritere over hvor lite Claire husket, men hvor detaljert og nøyaktig hun skriver.
De siste årene er det kommet flere gode skjønnlitterære bøker som handler om Alzheimer, og den ene boka er tristere enn den andre. Det ble noen tårer denne gang også, selv om jeg har lest bedre bøker om temaet. Vil du lese andre skjønnlitterære bøker om alzheimer anbefaler jeg Alltid Alice av Lisa Genova. Genovas bok kom i 2007 og er nylig filmatisert med Julianne Moore i hovedrollen.

Terningkast 4 

Kommentarer

  1. Denen boka har jeg på vent, takk for påminnelsen. :) Å bli rørt er jo fint.

    SvarSlett
  2. Flott omtale! Jeg likte denne godt, og ble både forferdet og redd over hva som kan skje med et så ungt menneske. Synes forfatteren formidler godt livet til Claire :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, syns også forfatteren var flink, men savnet nok det lille ekstra. Har du lest Alltid Alice?

      Slett
  3. Denne ligger på vent her hos meg og har gjort det en god stund, så jeg må bare takke for påminnelsen jeg også.

    SvarSlett
  4. Altså - jeg leste første setning - 42 år og Alzheimers, og avskrev prompte både bok og omtale. Begge deler er sikkert velskrevet og gode - men du vet - noen ting kan man (jeg) ikke lese om. Fantasien er for sterk - og hjernens kontroll over kroppen for absolutt. Skulle jeg lest dette er det ingen tvil om jeg hadde fåt alz før jeg var halveis.
    Hodet i sanden, freud på plass. Men, takk og pris, leser - og lærer andre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ulempen med disse bøkene, man begynner å kjenne så godt etter i egen kropp og eget hode. Jeg love å følge med på deg :-)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam