Gå til hovedinnhold

Det blir ikke litteraturfestival, kritikerseminar og mingling på Lillehammer neste år

Norsk Litteraturfestival arrangeres 24. - 29. mai 2016, og gjett hvem som heller skal til Spania på medarbeidersamling. Men jeg klager altså ikke! Lillehammer bruker å være flott, men det tror jeg jammen at solkysten også kan være i slutten av mai...

Dette er fra min pilgrimsvandring nord i Spania, langt fra solkysten. Kjenner at akkurat nå, i starten av mørketiden, er det deilig å tenke på Spania, med sol og tomater og ferske appelsiner. 

Kommentarer

  1. Klager ikke? Vel, da får jeg klage for oss begge! For Spania kan man reise til når som helst (på vinteren), Lillehammer er bare en gang i året. Dessuten kommer Oksanen.
    Jeg tror jeg må ta en telefon til denne jobben din..

    SvarSlett
    Svar
    1. Du vet jo at jeg gjerne skulle vært på Lillehammer og hørt på Oksanen, og kritisk kvartett! - og spist deilig salat og drukket nydelig vin på Cafe Stift, men neste års festival er lost, og da må jeg bare riste det av meg. Selv om jeg kjenner at det hadde vært veldig fint med festival.

      Slett
  2. Svar
    1. Ja, skjønner at jeg er i mindretall. Men så lenge jeg har denne jobben og vi har obligatoriske personalsamlinger i Spania, blir det Spania på meg :) Fikk forresten med meg festival fra Deichmanske i dag, på radio. Det var ganske gøy. Og så skal jeg jo på Finnmark internasjonale litteraturfestival i Kirkenes i noevember, det blir jo sikkert helt fantastisk artig. Kanskje vi kunne jobbet for en bloggsamling der. Søkt penger fra Fritt Ord, eller kulturrådet for å få faglig oppdatering?

      Slett
  3. Liker ikke, er med andre ord enig med de to over.
    Men jeg forstår valget. kanskje litteraturfestival i Kirkenes hadde vært en god unnkyldning til endelig å få sett nordnorge?

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal du på festival? Det var jo artig i år da :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...