Publisert i Altaposten 3. november 2015
Hjerte og smerte i
London
Jeg må starte
denne anmeldelsen med å innrømme noe. Det har seg slik at dette er fortsettelsen
til den populære boka Et helt halvt år. Men jeg var så full av fordommer (og
fordommer fordummer) at jeg tenkte at Et helt halvt år ikke var noe for meg.
Jeg hadde fått den fra forlaget, og jeg hadde lest de to første sidene, men så
ga jeg den bort og tenkte at jeg aldri skulle lese en Jojo Moyes bok.
Men så ble boka
liggende på bestselgerlistene i måned etter måned og det var kun Jojo Moyes
neste bok, Den ene pluss en, som klarte å skyve Et helt halvt år ned fra
førsteplassen. Så jeg lånte boka, leste den og konkluderte med at den var
riktig så underholdende. I første bok blir vi kjent med 27 år gamle Lou Clark
som bor i en liten by nær London. Lou jobbet som personlig assistent for
ryggmargskadde Will. For de som ikke allerede har lest Et helt halv liv skal
jeg ikke avsløre hvordan første bok sluttet, men det gir også store
begrensninger i hva jeg kan skrive om denne boka.
I Etter deg er
det fremdeles Lou som er hovedpersonen og vi følger mange av de samme
menneskene vi kjenner fra før. Lous foreldre får større plass , mens
lillesøsteren blir mindre viktig. Foreldrene til Will og deres nye liv får vi
også et innblikk i, og det virker troverdig. Lou er blitt to år eldre og hun
har flyttet til London der hun jobber i en bar på flyplassen. Hun er deprimert
og vet ikke hva hun skal bruke livet sitt på. Hun føler at hun sitter fast og hun
avslutter stadig oftere kveldene med store inntak av alkohol. En slik natt går
hun opp på taket på bygningen der hun bor, og noe skjer som snur opp ned på
livet hennes.
Historien er
ganske forutsigbar, men Moyes trykker på de riktige følelsesknappene. Enkelte
scener var så spennende at jeg holdt pusten, mens andre var så sørgelig at jeg
måtte snufse litt. Når leseopplevelsen blir slik kan jeg ikke konkludere med
annet enn at forfatteren har klart å underholde meg, og siden dette er en
underholdningsroman er målet oppnådd.
Terningkast 4
Hmmm...hadde ikke tenkt å lese bok to jeg, men kanskje jeg må det likevel da. Jeg leste bok en og det var helt grei forutsigbar underholdning og noen ganger er det det man er på utkikk etter, men har ikke kjent på noe behov for å lese mer.
SvarSlettHeisann og lenge siden sist!
SlettJeg syns det er fin underholdning, og liker Jojo Moyes godt etterhvert. Men jeg ville aldri funnet på å anbefale den til "alle", selv om mange elsker henne.
Jeg stiller i rekken av fordommer... Ikke lest ei Jojo bok... Jeg hadde heller ikke lest noe fra Ari Behn før idag. Må som deg innrømme - fordommer fordummer. For som du likte Jojo så likte jammen meg jeg Ari's Trist som faen. Konklusjonen må være at grunnløse fordommer er det kun vi lesere som taper på. Om jeg kommer til å lese Jojo etter dette vet jeg ikke, det er jo så mye bra der ute. Men jeg har lært - at kanskje jeg skal lese, ihvertfall litt, før jeg uttaler meg skråsikkert om andre bøker...jeg ikke har lest... :-)
SvarSlettDu elsker Ari og jeg elsker Jojo :-) Fint for oss at vi er så åpne og fordomsfrie, det blir mer spennede da.
SlettElsker er et noe drøyt ord da Solgunn! Jeg liker Ari - da drar jeg den langt nok. Foreløpig... Så får jeg se, etter Tiger'n i hagen er fortært. Kanskje jeg lover ham evig troskap? Kan aldri vite ;)
SlettDu vet at noen av oss finnmarkinger har så lett for å bruke store ord, litt pasjon over oss. Elsker var nok litt drøyt ja, og det gjelder begge forfatterne.
SlettHar lest den første boka, så skal nok lese denne også :-) Gleder meg :-)
SvarSlettJa, likte du den første er det vanskelig å ikke like denne.
SlettFordummer? Nei du, fordommer er det som gjør til mennesker, muligens dumme mennesker, likevel, jeg moderer herved utsagnet ditt - (kommentarfelt har denne makten) - til - Fordommer bør utfordres - .
SvarSlettNår det er sagt - kan du bare sette igang, for alle mine om Moyes eksisterer i beste velgående. Jeg leste forøvrig - Trist som Faen - kun for utfordre/underbygge fordommer, men det hadde jeg egentlig ikke tenkt å nevne før Mariannes kommentarfelt.
Moyesfordommer:
Hun skriver dårlig. Hun skriver forutsigelig. Det er svulstig, pompøst og manipulativt. Mer: Lettvint + det mest manipulerende plottet av alle - doomed love. Det funker hver gang. Spiller ingen rolle om det er vampyr/varulvgreier - eller rl - med - vel det kan jeg ikke nevne uten å spoile. Starcrossed Lovers osv. Sikkert mer, men plutselig begynte jeg bare å tenke på Ari Behn - så da må jeg skifte kommentarfelt.
Men - hvis hun holder seg - hvis folk fremdeles leser henne om 50år - skal jeg få noen på hjemmet til å høytlese for meg...
Nei altså, jeg mener at fordommer fordummer. Og når man på grunn av fordommer ikke er åpen for en hvilken som helst opplevelse, det være seg kulturelt eller noe annet - så går man glipp av noe, og det er fordummende.
SlettJeg kan lese Moyes høyt til deg på Lillehammer. Noen sider bare?
Isåfall bør vi booke ei ekstra uke. Jeg er svært påvirkelig og det er mulig jeg bare hulker og surkler mer, MER. etter 10s. Noen ganger lønner det seg å høre på sine fordommer. Noen ganger er det en grunn til at de eksisterer.
SlettNesj. Ikke kast bort tiden på Jojo. Jeg har lest et helt halvt år, underholdende, ja, men så full av klisjeer at den blir ufrivillig morsom. Jeg holdt på å le meg i hjel på slutten da det var meningen at man skulle gråte...
Slett"Meningen at man skulle gråte" er litt sånn tja, tenker jeg. Moyes er populær fordi hun berører hundretusenvis av norske lesere, og så er det vel slik at jo flere bøker man har lest jo lettere har man for å se hva som er klisjeer, men klisjeer er jo klisjeer av en grunn. Jeg vil bli storligen forundret om Ingalill leser Moyes og lar seg berøre av teksten slik at hun hulker, men å avvise bøker fordi at snobbepolitiet tar avstand fra det er en uting. Les selv, slik du har gjort - og så kan man mene noe. Man kan godt velge bort bøker, det gjør man jo hele tiden, men å mene noe om de bøkene man ikke har lest, det syns jeg man skal slutte med, og med man mener jeg meg, og alle andre som driver med slikt.
SlettSelvfølgelig kommer klisjeene et sted fra, men der de kom fra hadde de ennå ikke rukket å bli klisjeer. Alle bøker inneholder klisjeer, det er når det blir for mange av dem at det blir irriterende. Jeg tilhører hverken bok- eller musikkpolitiet, men mener like fullt at man ikke trenger å bruke tid på Et helt halvt år hvis man ikke liker bøker hvor klisjeene står i kø. Det har ingenting med noe snobbepoliti å gjøre. Det jeg lo sånn av var forresten den utilsiktede moralen i boka. Hvis jeg ikke husker feil arvet hovedpersonen en liten pengesum, og veien fra arven til slutningen som følger ble for fristende: "Hvis du er fra arbeiderklassen og har mistet jobben din, kan det lønne seg å bli forelsket i en rik fyr som er lam fra halsen og ned og som ikke lenger ønsker å leve".
SlettJeg har lest den først og tenkte at nå har jeg jo lest den, så jeg trenger ikke fortsett med neste. Men nå ble jeg litt i tvil :-)
SvarSlettTja, hvis du ikke var nysgjerrig på hvordan det gikk med alle, så trenger du sikkert ikke å hive deg over denne :-)
Slett