Er dette plagiat eller er det innafor?

Publisert i Altaposten 19. februar 2015 

Tor Even Svanes : Til Vestisen : Cappelen Damm : 192 sider

11 siders fangsrapport omgjort til roman

Det gikk fort å lese Tor Even Svanes siste roman, det var korte kapitler, og en spennende historie. Det handler om Mari Risa, en ung inspektør fra fiskeridirektoratet som skal på sitt første oppdrag som inspektør på selfangstskuta MS Kvalfjord.

Under overfarten til Vestisen knekker telefonmasten, og den eneste måten å kommunisere på er via åpen linje, altså VHF-en. Allerede den første fangstdagen skjønner Mari at hun er i trøbbel, førsteskytteren treffer dårlig, og kapteinen bryr seg ikke om hennes forsøk på å stoppe jakten. Det utvikler seg etter hvert en svært dårlig stemning om bord, og blant annet settes det opp skilt for å hindre Mari i å komme på dekk. På grunn av manglende kommunikasjonsmuligheter med departementet og en stadig mer truende oppførsel fra mannskapet blir situasjonen vanskelig for inspektøren.

Gamle inspektørrapporter

Mens jeg leste tenkte jeg stadig på saken mot Odd F. Lindberg og det han påpekte i 1988 mens han var inspektør på selfangstskuta Harmoni. Da jeg var ferdig med Svanes roman begynte jeg å lete etter opplysninger om Lindbergsaken. Helt tilfeldig kom jeg over en fangsrapport som fanget min interesse. Denne rapporten var skrevet av en kvinnelig inspektør etter hennes erfaringer på selfangstskuta MS Kvitungen i 2009.

Det er en lang og fyldig rapport som kort oppsummert handler om en uerfaren kvinnelig inspektør som er på sin første selfangst. Allerede under overfarten til Vestisen knekker telefonmasten og det er kun mulig å kommunisere via VHF, noe som gjør situasjonen vanskelig for henne. Den første fangstdagen gjør hun skipperen oppmerksom på at førsteskytteren treffer dårlig og at dyr lider, men kapteinen avviser inspektørens forsøk på å stoppe jakten. Det blir en svært dårlig stemning om bord, – og mannskapet setter opp et skilt for å hindre inspektøren i å komme på dekk.

Ja, som du ser – boka til Svanes er en delvis kopi av en fangstrapport.

Ikke bare har han tatt ideen fra en rapport, det er vanlig og helt innafor-  men han har kopiert det meste av detaljer, og mange dialoger. Han har ikke engang giddet å endre antall, slik som disse eksemplene viser:

Inspektørrapporten:

8. mai kalte inspektøren skipper og styrmann til møte etter frokost. 1. Skytter aksepterte ikke at han ikke var ønsket på møtet og fikk derfor også være med. Inspektøren tok opp resultatet fra de siste 3 dagenes fangst: 32 dyr skadet og mistet.

Boka :

Hun kaller inn til et møte. ”Erik skal være med på møtet”, svarer Arentz oppgitt. ”Han krever det. Sier at han ikke akseptere at du går rundt og snakker dritt om ham.”  (…..) Tallene for de tre siste dagene. Bare det. Dere har skadet og mistet 32 dyr.

Inspektørrapporten: ( og Dagbladet) 

Det var jo første fangstdagen., Han må jo få skyte seg inn.”

”Du må jo forstå at han er skytekåt.”

Boka:

Det er jo første fangstdagen. Han må få skyte seg inn. Du må jo forstå at han er skytekåt.”

Det finnes mange slike eksempler, og for de som skulle ønske å sammenligne rapport og bok er det bare å søke opp rapporten på nettet. Den ligger åpen for alle.

Trist

Når det gjelder bokas kvalitet er det påfallende og nesten litt trist at når Svanes dikter blir teksten kjedelig. Det er nemlig ganske spennende med historien om Mari, som er intens skummel og klaustrofobisk. En ung kvinne er alene på en fangsskute, en kvinne som med sine ord og sine gjerninger kan sette de testosteronfylte og skytekåte mannfolkene om bord i vanskeligheter hvis hun forteller myndighetene hva hun vet. Det er klart at dette kan det bli god litteratur av, noe Svanes har skjønt. Men etter at rapporten og Svanes skiller lag står Svanes på egne ben – og de siste tjue sidene i boka fremstår helt unødvendige.

I bokas paratekst står følgende: Til Vestisen er en roman. Enkelte elementer fra fangsten er hentet fra reelle inspektørrapporter, men menneskene i boken, og de handlinger de begår mot hverandre, er fiksjon.”

Jeg syns ikke at dette holder. Mye av teksten er ikke produsert av Svanes, men av en anonym kvinnelig inspektør, og med mindre Svanes har tatt en kjønnsskifteoperasjon siden 2009 er dette materialet ikke suget ut fra Svanes eget bryst.

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at Svanes kunne ha gjort seg litt mer flid med kopieringen sin. Kunne han ikke bare ha endret litt på antall skudd, antall seler som ble skadeskutt, osv, og på denne måten gjort materialet mer til sitt eget?

Skrev boka på en måned

Slik det fremstår nå skjønner jeg godt at han skrev boka på en måned. Skriving går jo ganske fort når man klipper og limer fra andre. Det er sikkert lov -  ifølge Åndverksloven  § 9 finnes det en del offentlige utredninger, forslag og uttalelser som er unntatt åndsverksloven. Jeg er ikke jurist og det er ikke opp til meg å vurdere om inspektørrapporten fra 2009 havner innenfor denne lovtolkningen. Likevel syns jeg at jeg kan si at dette strider mot hva jeg syns er moralsk riktig.

Terningkast 2