Gå til hovedinnhold

Er dette plagiat eller er det innafor?

Publisert i Altaposten 19. februar 2015 

Tor Even Svanes : Til Vestisen : Cappelen Damm : 192 sider





Det gikk fort å lese Tor Even Svanes siste roman, det var korte kapitler, og en spennende historie. Det handler om Mari Risa, en ung inspektør fra fiskeridirektoratet som skal på sitt første oppdrag som inspektør på selfangstskuta MS Kvalfjord.

Under overfarten til Vestisen knekker telefonmasten, og den eneste måten å kommunisere på er via åpen linje, altså VHF-en. Allerede den første fangstdagen skjønner Mari at hun er i trøbbel, førsteskytteren treffer dårlig, og kapteinen bryr seg ikke om hennes forsøk på å stoppe jakten. Det utvikler seg etter hvert en svært dårlig stemning om bord, og blant annet settes det opp skilt for å hindre Mari i å komme på dekk. På grunn av manglende kommunikasjonsmuligheter med departementet og en stadig mer truende oppførsel fra mannskapet blir situasjonen vanskelig for inspektøren.

Gamle inspektørrapporter

Mens jeg leste tenkte jeg stadig på saken mot Odd F. Lindberg og det han påpekte i 1988 mens han var inspektør på selfangstskuta Harmoni. Da jeg var ferdig med Svanes roman begynte jeg å lete etter opplysninger om Lindbergsaken. Helt tilfeldig kom jeg over en fangsrapport som fanget min interesse. Denne rapporten var skrevet av en kvinnelig inspektør etter hennes erfaringer på selfangstskuta MS Kvitungen i 2009.

Det er en lang og fyldig rapport som kort oppsummert handler om en uerfaren kvinnelig inspektør som er på sin første selfangst. Allerede under overfarten til Vestisen knekker telefonmasten og det er kun mulig å kommunisere via VHF, noe som gjør situasjonen vanskelig for henne. Den første fangstdagen gjør hun skipperen oppmerksom på at førsteskytteren treffer dårlig og at dyr lider, men kapteinen avviser inspektørens forsøk på å stoppe jakten. Det blir en svært dårlig stemning om bord, – og mannskapet setter opp et skilt for å hindre inspektøren i å komme på dekk.

Ja, som du ser – boka til Svanes er en delvis kopi av en fangstrapport.

Ikke bare har han tatt ideen fra en rapport, det er vanlig og helt innafor-  men han har kopiert det meste av detaljer, og mange dialoger. Han har ikke engang giddet å endre antall, slik som disse eksemplene viser:

Inspektørrapporten:
8. mai kalte inspektøren skipper og styrmann til møte etter frokost. 1. Skytter aksepterte ikke at han ikke var ønsket på møtet og fikk derfor også være med. Inspektøren tok opp resultatet fra de siste 3 dagenes fangst: 32 dyr skadet og mistet.

Boka :
Hun kaller inn til et møte. ”Erik skal være med på møtet”, svarer Arentz oppgitt. ”Han krever det. Sier at han ikke akseptere at du går rundt og snakker dritt om ham.”  (…..) Tallene for de tre siste dagene. Bare det. Dere har skadet og mistet 32 dyr.

Inspektørrapporten: ( og Dagbladet) 
Det var jo første fangstdagen., Han må jo få skyte seg inn.”
”Du må jo forstå at han er skytekåt.”

Boka:
Det er jo første fangstdagen. Han må få skyte seg inn. Du må jo forstå at han er skytekåt.”


Det finnes mange slike eksempler, og for de som skulle ønske å sammenligne rapport og bok er det bare å søke opp rapporten på nettet. Den ligger åpen for alle.

Trist

Når det gjelder bokas kvalitet er det påfallende og nesten litt trist at når Svanes dikter blir teksten kjedelig. Det er nemlig ganske spennende med historien om Mari, som er intens skummel og klaustrofobisk. En ung kvinne er alene på en fangsskute, en kvinne som med sine ord og sine gjerninger kan sette de testosteronfylte og skytekåte mannfolkene om bord i vanskeligheter hvis hun forteller myndighetene hva hun vet. Det er klart at dette kan det bli god litteratur av, noe Svanes har skjønt. Men etter at rapporten og Svanes skiller lag står Svanes på egne ben – og de siste tjue sidene i boka fremstår helt unødvendige.

I bokas paratekst står følgende: Til Vestisen er en roman. Enkelte elementer fra fangsten er hentet fra reelle inspektørrapporter, men menneskene i boken, og de handlinger de begår mot hverandre, er fiksjon.”

Jeg syns ikke at dette holder. Mye av teksten er ikke produsert av Svanes, men av en anonym kvinnelig inspektør, og med mindre Svanes har tatt en kjønnsskifteoperasjon siden 2009 er dette materialet ikke suget ut fra Svanes eget bryst.

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at Svanes kunne ha gjort seg litt mer flid med kopieringen sin. Kunne han ikke bare ha endret litt på antall skudd, antall seler som ble skadeskutt, osv, og på denne måten gjort materialet mer til sitt eget?

Skrev boka på en måned

Slik det fremstår nå skjønner jeg godt at han skrev boka på en måned. Skriving går jo ganske fort når man klipper og limer fra andre. Det er sikkert lov -  ifølge Åndverksloven  § 9 finnes det en del offentlige utredninger, forslag og uttalelser som er unntatt åndsverksloven. Jeg er ikke jurist og det er ikke opp til meg å vurdere om inspektørrapporten fra 2009 havner innenfor denne lovtolkningen. Likevel syns jeg at jeg kan si at dette strider mot hva jeg syns er moralsk riktig.

Terningkast 2





Kommentarer

  1. Terningkast to er vel nesten litt snilt når det er så mye plagiat/ kopiering? En ting er å la seg inspirere, men dette må da være over alle anstendighetens grenser?!!
    Har så vidt sjekka opp noen anmeldelser som ligger på nettet, og de aller, aller fleste er positive. Antaelig til historien, ikke til kopieringa. Mon tro om de hadde tatt boka seriøst om de på forhånd hadde vært klar over hvordan den har blitt til? Om mon tro hva inspektøren som har skrevet rapporten synes om å bli utsatt for dette? Det gir nesten asosiasjoner til identitetstyveri?
    Jeg leste forresten rapporten du har linka til, og skjønner godt at det har blitt en dramatisk roman, hadde det enda vært noe forfatteren selv hadde skapt.

    SvarSlett
  2. Terningkast 2 er kanskje litt snilt her - men dette var en vanskelig bok å skulle vurdere med terningkast. Rapporten er jo så spennende i seg selv at den kunne fått høyere, men så er det jo ikke rapporten jeg skal vurdere, men Svanes produkt.

    Jeg har også sett mange anmeldelser, og det er som du skriver, de fleste er veldig positive -til storyen - til språket - de korthugde setningene - hahaha - og det er jo her det blir litt ekstra trist, for alt han får kred for er jo elementer han har kopiert fra en rapport. Så nei -jeg tror ikke de andre kritikerne har vært klar over denne rapporten. Men, det kan jo hende jeg tar feil, og at det er noen som syns at en slik kopiering er innafor - men det syns ikke jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal man fortsette i det snille hjørnet, kan man kanskje si at andre mener kopiering er innafor, men skal man være ÆRLIG kan det vel ikke skyldes annet enn uvitenhet? Jeg synes rett og slett det er frekt, jeg!

      Slett
    2. Nå er det jo en uke siden jeg leste boka og begynte på anmeldelsen. Hele forrige helt var jeg fra meg av indignasjon, - og jeg diskuterte denne boka med mange. Jeg mente det var frekt, så jeg er enig med deg - men mest sannsynlig er det innenfor loven, og da blir det opp til moralsynet. Jeg tenker at både Cappelen og Svanes burde ha vært helt tydelig på at store deler av teksten var klipp og lim - og at det er uredelig med den lille notisen i paraktesten som sier at enkelte elementer er hentet fra noen fangsrapporter. Det er ganske upresist for å si det mildt....

      Slett
  3. Har lest et par omtaler av denne boken hvor leseren har vært veldig positiv, men jeg tenker litt som deg at de kanskje ikke vet om den rapporten du refererer til. Var i utgangspunktet veldig i tvil om jeg skulle lese denne og etter din omtale tror jeg at jeg står over, eventuelt heller leser den rapporten i stedet. Takk for fin omtale :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
  4. Så hyggelig at du likte anmeldelsen. Rapporten er ganske spennende syns jeg - så den anbefaler jeg veldig å lese. Skikkelig mareritt-tur for den kvinnelige inspektøren.

    SvarSlett
  5. Dette er jo ganske horribelt, og det minner meg en god del om saken hvor bloggeren Bok-Karete oppdaget noe av det samme i ungdomsromanen Nærmere høst". Jeg må si at det bekymrer meg litt, finnes det flere slike eksempler? Har ikke forlagene god nok kontroll? Dette er jo ting som burde vært fanget opp. Det er så jeg mistenker at dersom dette hadde vært gjort ved en eksamen så hadde studentene blitt tatt for det, men her ender det altså i bokutgivelser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det viser seg dessverre at forlaget visste om dette - skal skrive mer om dette i en bloggpost bare jeg finner noen ledige timer. Etikken er helt på jordet, men det er ikke ulovlig.

      Slett
  6. Enig i de som sier frekt, utafor, og umoralsk uredelig. Spiller ingen rolle om det er 'lovlig'. Jeg ville synes det var på grensa, også hvis dokumentasjon var forelagt, eg, 80% av boka er kopiert fra fangstrapport, men de resterende 20 er mine? Lovlig ja. Ei bok/forfatter jeg vil lese, NEI!

    SÅ: Takk for at du passer på og tar affære!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, værsågod og takk sjøl! Nå vet vi jo fasiten - både forlaget og forfatter har svart etter at VG trykket saken, og jeg skal skrive litt om det om noen strakser - men jeg er enig med deg - kjenner ikke at jeg blir imponert over hva Svanes har gjort her nei.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam