Gå til hovedinnhold

Hvorfor? Hvorfor? Og atter hvorfor? - og ja, skjerp dere Gyldendal (denne gang)





Gyldendal er ute med Sammen til det siste av Anna McPartlin. Omslaget er så likt omslagene til Jojo Moyes bøker at jeg tror Gyldendal håper på mersalg av Sammen til det siste på grunn av at kunder tar feil av Moyes bøker og deres siste. Hvorfor skulle de ellers lage en forside som er så lik? Det kan selvfølgelig hende at omslagdesigneren kun har ett uttrykk - men det tviler jeg på. Dette var rett og slett lavmål Gyldendal - skjerp dere! 

Kommentarer

  1. Enig med deg, flott at du "skriker ut" :)

    SvarSlett
  2. Det er nok et bevisst valg! Jeg har lagt merke til bøker med omslag som er "merket" med utsagn a la: "Perfekt for alle som liker Jojo Moyes!" eller "Liker du Jojo Moyes, vil du elske denne!" I tillegg til anbefalinger fra selveste Moyes selv, som på Lisa Jewells "Dagen vi møttes", der står på omslaget: "Overbevisende, human, hjerteskjærende... Jeg kunne ikke legge den fra meg. Jojo Moyes."
    Jojo Moyes ser nå ut til å være målestokken eller merkelappen som skal få alle bokkjøpere til å åpne lommeboka, så det forundrer meg ikke at de lager omslag som er så like.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har nok rett. Elin, bokelskerinnen, kommenterte på facebooksiden min og skrev at Gyldendal brukte det samme omslaget som det engelske forlaget brukte. At Gyldendal velger å bruke det samme er nok fordi det fungerer, vi er lettlurte vi forbrukere.

      Slett
  3. Det skal bli interessant å se hva slags utslag dette gjør på boksalget. Kommer den til å toppe listene? Det er bare å håpe at lesere flest er så reflekterte at de undersøker litt før de kjøper boken i tro om at det er en ny Moyes.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det skal bli interssant å følge med, helt enig! Jeg tror at kopiboka kommer til å suse opp på pocketlista - og at mye av bøkene blir solgt på grunn av feilkobling av typen: ligner litt på noe jeg har hørt om, tenkt på, vurdert å kjøpe - og derfor kjøper jeg denne. Kanskje supert for salget, men kjedelig!

      Slett
    2. Det er kanskje like stor sjanse for at "folk" ikke kommer til å kjøpe den fordi de trur de allerede har lest boka...

      Slett
    3. Ja, det er selvfølgelig en risiko :) Og siden Jojo Moyes har figurert på salgslistene i flere år er det mange som allerede har bøkene hennes.

      Slett
    4. Jeg tror det er mer sannsynlig at man kjøper, ikke at man tenker at denne har jeg lest før. Folket skal nok overbevises om å tenke serie, første Moyes hadde røde detaljer, den andre blå, nå kommer denne boken med gule detaljer. Det er neppe tilfeldig at valget landet på gult.

      Slett
  4. Rettferdigh harme. I like it.
    Du har selvfølgelig helt rett!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hamret ned denne lille irritasjonen mens jeg så siste episode av Madam Secretary, og knasket solsikkekjerner med skall. Multitasking på høyt nivå med andre ord :)

      Slett
  5. For min del grupperes bøker med slike cover direkte i haugen "Blir Aldri Vurdert" - uansett innhold. Har du sett bøker skrevet av mannlige forfattere med samme cover? For iKke å snakke om - har du sett bøker rettet mot menn som målgruppe med samme typen cover? Neppe! Helt enig:

    FORLAG: SKJERP DERE!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje vi kan lage en fane vi kan gå bak neste 8. mars? Skjerp dere! :)

      Slett
    2. Det burde ikke vurderes en kampdag for litteraturen? ;) Jeg er sikker på at vi kunne kommet opp med plenty av kampsaker.

      Slett
    3. Å bruke "identisk" cover som bestselgere nærmer seg min fanesak nr 1 - nemlig det å tyne en kjent forfatters navn ut i det lengste med å bruke "gjesteforfattere" til å skrive bøkene. Det pøses f.eks på med Clive Cussler bøker. Tror det nå er 6-7 forfattere nå som sikkert betaler for å bruke hans navn som "heading" på boka, og med eget navn i miniatyrskrift nederst. Det samme mistenkes Wilbur Smith for å gjøre i hans tre siste bøker. Penger penger penger................

      Slett
    4. Det er mange kampsaker og mange faner jeg kunne stilt meg bak, Mari og Marianne :) Men jeg legger til en ekstra, nemlig plagiering av tekst! En skikkelig uting, og alt for vanlig i dag.

      Slett
  6. *Rekker opp hånda*

    Jeg trodde det var en ny Moyes-roman! Makan!

    (Pun intended)

    SvarSlett
  7. Påpekte dette såvidt når jeg skrev om "Sammen til det siste"boken i fjor, men godt at noen andre skriker enda høyere ut! Jeg er selvfølgelig enig med deg- de må skjerpe seg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Måtte inn på bloggen din for å lese hva du mente om boka - og skjønner at det er en skikkelig hulkebok. Hvis jeg bestemmer meg for å lese den er det med kleenexen innenfor rekkevidde og ikke på flyet.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…