Gå til hovedinnhold

John Solsvik : Flukten fra Nazistene : Hermon forlag – 264 sider



En barndom i Talvik

  ”Kan du skaffe mæ boka om han Adler”  spurte bestemor en dag for noen uker siden.  ”Kossen Adler?”, var svaret fra  meg. ” Jammen du vet jo han longelægen som var jøde og som var pasient og læge i Talvik under krigen, og dattra, ho Hannah som fikk bombesjokk når dæm bomba Tirpitz og som bodde hos oss i Skillefjord i mange måna, så ho skulle komme sæ. Og ja og så han sønnen som også blei læge, og kona til han Adler, ho Zdenka  som va en så god vænn av ho mamma.”

Jeg satt som et spørsmålstegn. Kanskje hadde jeg hørt om han Adler, men festet seg hadde det ikke.

Men det var klart jeg måtte få tak i boka – både et eksemplar til bestemor og et til meg selv. Etter hvert som jeg har snakket med folk i Alta om boka og familien Adler er det mange som husker den jødiske familien.

John Solsvik har skrevet denne erindringsboka i tett samarbeid med Jakov Adler. Solsvik har hatt 25 lange samtaler og intervjuer med Adler i Jerusalem, og mye er tatt opp på bånd. Adler har selv lest gjennom det ferdige manuset, og derfor tar jeg det som en bekreftelse på at uttalelser han er sitert på er korrekt.

Lungelege i Talvik

Høsten 1939 fikk 10 jødiske leger innvilget visum i Norge. Jakov var 8 år gammel da han kom til Norge sammen med faren Hugo,  moren Zdenka og lillesøsteren Hanna. Jakovs far som var lungespesialist fikk tilbud om jobb på Talvik lungesykehus. Familien ble i Talvik under hele krigen, og flyktet til Sverige i 1945. Jakov flyttet til Israel i 1949 og ble raskt tatt opp i det militære. Han utdannet seg til lege og ble medisinsk offiserer i IDF – det israelske forsvaret. Etter hvert fikk Jakov medisinsk tilsyn med FN`s fredsbevarende styrker i mange land, og som pensjonist er han fremdeles aktiv i ulike organisasjoner.

Historien er skrevet kronologisk, og vi får livshistorien til Jakov Adler, fra han ble født og til han som 83 år gammel ser tilbake på tidlig barndom og livet frem til en aktiv pensjonisttilværelse.

For de som er fra Talvik eller som husker Adler og familien fra krigen må det være spesielt å lese om familiens historie, og få vite hvordan det gikk med dem etter at de forlot Norge, men jeg tror det kreves en helt annen politisk ståsted enn det jeg har for å like hele boka, og spesielt de heltmodige fortellingene om redningsmannen Jakov Adler. Adler blir fremstilt som en snarrådig helt, nesten litt MacGyver, og hans nære forhold til Ariel Sharon blir tillagt stor vekt.

Både bestemor og svigermor som har lest boka sier at når Josef forteller fra barndommen i Talvik så kjenner de seg igjen i hendelsene. Derfor syns jeg det blir lett å trekke på skuldrene av feil i distanse som i denne setningen:

”Veiene var tilsnødd og en kald vind pisket mot ansiktet da de kjørte i tussmørket de 10 kilometerne fra Alta til Jansnes på nordsiden av Talvikbukta der sykehuset lå.”

Adskillig verre blir det når påstander som dette fremkommer:

”Jeg var det siste offeret for Sabra og Shatila. Jeg ble aldri forfremmet til stillingen som sjefslege i IDF på grunn av mitt nære forhold til Ariel Sharon.”

At en privilegert mann, lege og militær som har passert 80 år kan se seg selv som et offer på grunn av et manglende jobbtilbud, og dermed trekke sammenligninger med  seg selv og de som ble massakrert i flyktningeleirene  Sabra og Shatila i 1982 sier det meste om perspektivet hans.


Forfatteren levner ingen tvil om hvor hans sympati ligger, og han har ikke skrevet en nøytral bok, like lite som jeg klarte å være nøytral under lesing av boka. Adler blir sitert flere ganger på hva han mener om arabere, og det er ikke lystig lesning. For Jakov Adler er det å ha en sterk hær det viktigste for Israel og han mener at det kun er et fullstendig sammenbrudd for palestinerne og Hamas som kan gi fred i området.

Det er vanskelig å være nøytral og det vil være feil å ikke innrømme at min vurdering av boka nok blir påvirket av at jeg har et annet politisk syn på verden enn Jakov Adler. Jeg likte godt de delene som handlet om Talvik, men det ble mer utfordrende å lese om de ulike krigene og konfliktene han hadde vært aktiv i. Det trekker opp at boka er illustrert med bilder fra private album, men det trekker ned at forfatteren virker blendet av at Jakov Adler kjenner og kjente mange av det han selv kaller toppene i det israelske samfunnet.


Terningkast 3

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…