Gå til hovedinnhold

Reisende i litteratur - Uprisen i Finnmark

Denne våren har jeg vært kritikerfadder for Uprisen. Jeg fikk oppdraget fra Scene Finnmark, og har vært på turne i regi av den kulturelle skolesekken. Jeg har besøkt 2 klasser i Alta, en klasse i Hammerfest, to klasser i Vadsø og en klasse i Vardø. Vardø besøkte jeg to ganger – en usedvanlig stomfull dag i mars, og en usedvanlig vindstille og solfylt dag i mai.

De bøkene ungdommene har lest og vurdert er: 
#alfahann av Jan Tore Noreng, Gyldendal
Mumiens mysterium av Tom Egeland, Aschehoug
Evna av Siri Pettersen, Gyldendal (Noen klasser leste Odinsbarn)
Glimt av Tor Arve Røssland, Samlaget
I morgen er alt mørkt – Marlens historie av Sigbjørn Mostue, Cappelen Damm


På tur fra Alta til Vadsø/Vardø i mars. Det er 500 kilometer hver vei. Her et lite stopp på indre riksvei, noen mil før Karasjok.

 På 3 timer skal vi snakke om hva litteraturkritikk er, hvordan forfatterne opplever å bli lest og kritisert av ungdommer (og andre kritikere).  Vi skal også snakke om smak og vurderingskriterier, og jeg bruker å gi elevene en gruppeoppgave der de får 20 minutter til å skrive en anmeldelse. Her er et eksempel på hva de må ta med. Litt geriljaanmelderi - men det funker som fy!



Det jobbes!


Det pauses!




Hvordan jobbe med smak og sammenligninger?

Jeg bruker et triks Gro Dahle brukte på et kritikerseminar. Jeg deler ut en eplebit til alle i klassen, ber elevene smake og gir dem noen minutter til å skrive ned ett ord som kan beskrive hva de forbinder med eplet. Hvis jeg glemmer å si at dette skal være helt personlig og hemmelig får jeg mange like svar, men hvis jeg gjør som planlagt får jeg mest forskjellige svar. Så snakker vi om sammenligninger og metaforer, og jobber med å finne eksempler på dette i tekstene.


 På tur ut fra Vadsø, fremdeles ganske fint vær - men det tettet seg til, som den erfarne værgransker, eller finnmarking kan se på bildebevisene.

 Her var vi på tur inn i stormen og uværet. Det er 70 kilometer mellom Vadsø og Vardø, og man kjører strekningen på en time. Vi brukte tre timer, og kjørte fra veistikke til veistikke. Var ganske utslitt da vi endelig kom oss frem til Vardø, men der ventet verdens fineste juryklasse, og verdens koseligste kro, så da var det forsåvidt greit! Men vi ble værfast i Vardø, og hadde en hel dag der som turister i gruelig vinterstorm. Vi besøkte både Vardøhus festning og Heksemonumentet på Steilneset. Mer om det i en annen bloggpost (kanskje). Nå må vi tilbake til Uprisen. Førstkommende torsdag skal prisen deles ut under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Klokka 13 skjer det og stedet er Kulturhuset Banken. Fra Finnmark deltar to av elevene fra Vardø Ungdomskole. Lykke til alle sammen!

Kommentarer

  1. Så spennende å få lov å være kritikerfadder for Uprisen! Direkte kontakt med målgruppen og muligheten for å jobbe sammen med dem. Hadde jeg vært ung idag ville utdannelsesvalget mitt vært et helt annet, jeg hadde jobbet med litteratur og bøker (lærer i norsk og engelsk?) og formidlet leseglede. Lystlesekafé i ungdomsmiljø burde blitt en schlager ;) Interessant tur du hadde med bil ser jeg.. Glad det ikke var meg..

    SvarSlett
  2. Lystlesekafè er ikke en så dum idè - for tvangslesekafè tror jeg blir litt for sært for de fleste. Joda, kjørte østover, men det tok sin tid, og hadde jeg ikke hatt bil ville jeg ikke kommet frem, for vi kjørte i et forferdelig uvær, og alt av flyplasser og veier var stengt dagen etter at vi kjørte til Vadsø, så hvis jeg skulle ha satset på fly ville jeg ha måtte droppe turen, og det er jo litt kjedelig når man har fikset seg fri fra annen jobb og forberedt et opplegg. Men det tar sin tid - og rik blir man ikke av det....

    SvarSlett
  3. Du og dette været..
    Stod i trappa på kulturhuset (lillehammer) og ventet sammen med ungdomsgjengen, når vinneren skulle utlyses (alfahann?), eller var dette en annen pris? Andre siden av gangen var det kritikerseminar, kansje valgte jeg feil.

    SvarSlett
  4. Har ofte vært litt uheldig med været ja... #Alfahann var helt riktig - og det hadde sikkert vært morsommere å vært på prisutdelingen enn på seminar.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…