Gå til hovedinnhold

Reisende i litteratur - Uprisen i Finnmark

Denne våren har jeg vært kritikerfadder for Uprisen. Jeg fikk oppdraget fra Scene Finnmark, og har vært på turne i regi av den kulturelle skolesekken. Jeg har besøkt 2 klasser i Alta, en klasse i Hammerfest, to klasser i Vadsø og en klasse i Vardø. Vardø besøkte jeg to ganger – en usedvanlig stomfull dag i mars, og en usedvanlig vindstille og solfylt dag i mai.

De bøkene ungdommene har lest og vurdert er: 
#alfahann av Jan Tore Noreng, Gyldendal
Mumiens mysterium av Tom Egeland, Aschehoug
Evna av Siri Pettersen, Gyldendal (Noen klasser leste Odinsbarn)
Glimt av Tor Arve Røssland, Samlaget
I morgen er alt mørkt – Marlens historie av Sigbjørn Mostue, Cappelen Damm


På tur fra Alta til Vadsø/Vardø i mars. Det er 500 kilometer hver vei. Her et lite stopp på indre riksvei, noen mil før Karasjok.

 På 3 timer skal vi snakke om hva litteraturkritikk er, hvordan forfatterne opplever å bli lest og kritisert av ungdommer (og andre kritikere).  Vi skal også snakke om smak og vurderingskriterier, og jeg bruker å gi elevene en gruppeoppgave der de får 20 minutter til å skrive en anmeldelse. Her er et eksempel på hva de må ta med. Litt geriljaanmelderi - men det funker som fy!



Det jobbes!


Det pauses!




Hvordan jobbe med smak og sammenligninger?

Jeg bruker et triks Gro Dahle brukte på et kritikerseminar. Jeg deler ut en eplebit til alle i klassen, ber elevene smake og gir dem noen minutter til å skrive ned ett ord som kan beskrive hva de forbinder med eplet. Hvis jeg glemmer å si at dette skal være helt personlig og hemmelig får jeg mange like svar, men hvis jeg gjør som planlagt får jeg mest forskjellige svar. Så snakker vi om sammenligninger og metaforer, og jobber med å finne eksempler på dette i tekstene.


 På tur ut fra Vadsø, fremdeles ganske fint vær - men det tettet seg til, som den erfarne værgransker, eller finnmarking kan se på bildebevisene.

 Her var vi på tur inn i stormen og uværet. Det er 70 kilometer mellom Vadsø og Vardø, og man kjører strekningen på en time. Vi brukte tre timer, og kjørte fra veistikke til veistikke. Var ganske utslitt da vi endelig kom oss frem til Vardø, men der ventet verdens fineste juryklasse, og verdens koseligste kro, så da var det forsåvidt greit! Men vi ble værfast i Vardø, og hadde en hel dag der som turister i gruelig vinterstorm. Vi besøkte både Vardøhus festning og Heksemonumentet på Steilneset. Mer om det i en annen bloggpost (kanskje). Nå må vi tilbake til Uprisen. Førstkommende torsdag skal prisen deles ut under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Klokka 13 skjer det og stedet er Kulturhuset Banken. Fra Finnmark deltar to av elevene fra Vardø Ungdomskole. Lykke til alle sammen!

Kommentarer

  1. Så spennende å få lov å være kritikerfadder for Uprisen! Direkte kontakt med målgruppen og muligheten for å jobbe sammen med dem. Hadde jeg vært ung idag ville utdannelsesvalget mitt vært et helt annet, jeg hadde jobbet med litteratur og bøker (lærer i norsk og engelsk?) og formidlet leseglede. Lystlesekafé i ungdomsmiljø burde blitt en schlager ;) Interessant tur du hadde med bil ser jeg.. Glad det ikke var meg..

    SvarSlett
  2. Lystlesekafè er ikke en så dum idè - for tvangslesekafè tror jeg blir litt for sært for de fleste. Joda, kjørte østover, men det tok sin tid, og hadde jeg ikke hatt bil ville jeg ikke kommet frem, for vi kjørte i et forferdelig uvær, og alt av flyplasser og veier var stengt dagen etter at vi kjørte til Vadsø, så hvis jeg skulle ha satset på fly ville jeg ha måtte droppe turen, og det er jo litt kjedelig når man har fikset seg fri fra annen jobb og forberedt et opplegg. Men det tar sin tid - og rik blir man ikke av det....

    SvarSlett
  3. Du og dette været..
    Stod i trappa på kulturhuset (lillehammer) og ventet sammen med ungdomsgjengen, når vinneren skulle utlyses (alfahann?), eller var dette en annen pris? Andre siden av gangen var det kritikerseminar, kansje valgte jeg feil.

    SvarSlett
  4. Har ofte vært litt uheldig med været ja... #Alfahann var helt riktig - og det hadde sikkert vært morsommere å vært på prisutdelingen enn på seminar.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam