mandag 30. mai 2016

Et kobrahode i lysken?

Wilbur Smith - mannen med de mange klisjeene slår til igjen. Har hørt Ung manns land, og fikk så lyst til å dele litt av opplevelsen med deg: Det som har skjedd før sitatet er at det skulle ha vært bryllup, men brudgommen fikk kalde føtter og stakk av. Brudgommens venn, vår store mandige helt, Sean, drar på visitt til den forlatte bruden som sitter vakker og ensom i sitt sengekammer.

- Nei, nei, sa hun og klamret seg til ham. Jeg orker ikke å være alene. Jeg orker ikke å tenke. Vær så snill å hjelp meg.
- Jeg kan ikke hjelpe deg. Jeg kan bli hos deg men det er alt jeg kan gjøre.
Harmen blandet seg med medlidenhet i Seans sinn. Hendene hans klemte om skuldrene hennes og fingrene presset seg inn i huden hennes til de møtte skulderbenet.
- Ja, gjør noe som gjør vondt. Det kan få meg til å glemme for en stund. Gå til sengs med meg Sean. Sår meg, sår meg dypt. 
Sean trakk pusten og holdt den. 
- Du vet ikke hva du sier, du snakker over deg.
- Det er det jeg ønsker. Å kunne glemme for en stakkars liten stund. Vær snill Sean, vær snill. 
- Jeg kan ikke gjøre det Candy. Duff er min venn. 
- Han er ferdig med meg, og jeg med ham. Jeg er også din venn. Å gud jeg er så ensom. Ikke gå fra meg nå, hjelp meg Sean, vær så snill.
Sean følte hvordan sinnet gled ned fra brystkassen hans for så å reise sitt kobrahode fra lysken.
Også hun merket det.
- Åja, ja, vær så snill. 

Siat slutt!




6 kommentarer:

  1. HAHA - fantastisk på årets siste maidag! Skriv mer, Solgunn. Åja, ja, vær så snill :D :D :D

    SvarSlett
  2. Ja, nå er du bra spent på hva som skjer? Det blir ganske heftig, det kan jeg røpe....

    SvarSlett
  3. Jeg har faktisk lest boka, en gang i hine hårde dager. Kanskje jeg var allergisk mot slike klisjeer dengang. Jeg kan ihvertfall ikke huske akkurat den passiaren der. Men så leste jeg også boka på engelsk. Kanskje det er den norske oversettelsen som er blitt såpass klam? Eller så er det rett og slett hukommelsen min. Se ikke bort fra det :-) Husker jeg spiste Wilbur Smith rå. Har alle bøkene hans i hylla, men har ikke lest dem på årevis. Kanskje på tide å ta fram Sean igjen? :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er vel slik at det man leste for mange år siden og syntes var helt greit kan fremstå helt anderledes med dagens blikk. Men jeg er på tredje boka - på øret, prøver å la være å himle for mye med øynene når det blir for rasistisk, eller for kvinnediskriminerende. Dessuten er det litt moro å legge merke til alle platthetene. Slik som at kvinner blir så satt ut når Sean kommer inn i et lokale. De blir svimle av hans brutale mandighet.

      Slett
  4. Herregud, og aldri mer Wilbur på meg
    , det får være grenser -))))

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå da - ikke vær så prippen. Du går glipp av mange himlemedøynene opplevelser - og det er tross alt noe å få med seg.

      Slett