Gå til hovedinnhold

Et kobrahode i lysken?

Wilbur Smith - mannen med de mange klisjeene slår til igjen. Har hørt Ung manns land, og fikk så lyst til å dele litt av opplevelsen med deg: Det som har skjedd før sitatet er at det skulle ha vært bryllup, men brudgommen fikk kalde føtter og stakk av. Brudgommens venn, vår store mandige helt, Sean, drar på visitt til den forlatte bruden som sitter vakker og ensom i sitt sengekammer.

- Nei, nei, sa hun og klamret seg til ham. Jeg orker ikke å være alene. Jeg orker ikke å tenke. Vær så snill å hjelp meg.
- Jeg kan ikke hjelpe deg. Jeg kan bli hos deg men det er alt jeg kan gjøre.
Harmen blandet seg med medlidenhet i Seans sinn. Hendene hans klemte om skuldrene hennes og fingrene presset seg inn i huden hennes til de møtte skulderbenet.
- Ja, gjør noe som gjør vondt. Det kan få meg til å glemme for en stund. Gå til sengs med meg Sean. Sår meg, sår meg dypt. 
Sean trakk pusten og holdt den. 
- Du vet ikke hva du sier, du snakker over deg.
- Det er det jeg ønsker. Å kunne glemme for en stakkars liten stund. Vær snill Sean, vær snill. 
- Jeg kan ikke gjøre det Candy. Duff er min venn. 
- Han er ferdig med meg, og jeg med ham. Jeg er også din venn. Å gud jeg er så ensom. Ikke gå fra meg nå, hjelp meg Sean, vær så snill.
Sean følte hvordan sinnet gled ned fra brystkassen hans for så å reise sitt kobrahode fra lysken.
Også hun merket det.
- Åja, ja, vær så snill. 

Siat slutt!




Kommentarer

  1. HAHA - fantastisk på årets siste maidag! Skriv mer, Solgunn. Åja, ja, vær så snill :D :D :D

    SvarSlett
  2. Ja, nå er du bra spent på hva som skjer? Det blir ganske heftig, det kan jeg røpe....

    SvarSlett
  3. Jeg har faktisk lest boka, en gang i hine hårde dager. Kanskje jeg var allergisk mot slike klisjeer dengang. Jeg kan ihvertfall ikke huske akkurat den passiaren der. Men så leste jeg også boka på engelsk. Kanskje det er den norske oversettelsen som er blitt såpass klam? Eller så er det rett og slett hukommelsen min. Se ikke bort fra det :-) Husker jeg spiste Wilbur Smith rå. Har alle bøkene hans i hylla, men har ikke lest dem på årevis. Kanskje på tide å ta fram Sean igjen? :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er vel slik at det man leste for mange år siden og syntes var helt greit kan fremstå helt anderledes med dagens blikk. Men jeg er på tredje boka - på øret, prøver å la være å himle for mye med øynene når det blir for rasistisk, eller for kvinnediskriminerende. Dessuten er det litt moro å legge merke til alle platthetene. Slik som at kvinner blir så satt ut når Sean kommer inn i et lokale. De blir svimle av hans brutale mandighet.

      Slett
  4. Herregud, og aldri mer Wilbur på meg
    , det får være grenser -))))

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå da - ikke vær så prippen. Du går glipp av mange himlemedøynene opplevelser - og det er tross alt noe å få med seg.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …