Gå til hovedinnhold

Når det kjøttfulle tar overhånd





Omriss av Rachel Cusk har fått strålende omtaler og mange gode ord, og det er fortjent. Jeg har kun lest denne første boka i det som nå er blitt en trilogi, og jeg syns Cusk virker som en erfaren observatør til livets små og store erfaringer. Noe plaget meg likevel i løpet av min lesning, og det var at ordet kjøttfullt ble brukt så ofte. Her kommer noen eksempler:

«Leppene var smale, og munnen bred og halvåpen, området mellom nesen og overleppen var langt og kjøttfullt, og han tok seg ofte dit, slik at tennene hans forble skjult selv når han smilte.»  - side 13

«Selv om jeg har oppdaget, sa han og tok seg til den kjøttfulle overleppen, at det er vanskeligere enn man skulle tro.» - side 15

«Mot det totale mørket utenfor fikk det elektriske lyset folk til å se svært kjøttfulle og virkelige ut, med umiddelbare, upersonlige, uavgrensede detaljer. – side 17

«Den var veldig bred og kjøttfull, læraktig av sol og alder, og full av føflekker og arr og dotter av stritt grått hår.» - side 63

«Han gikk rundt på dekk et stykke unna med lett vuggende gange og tørket seg på den kjøttfulle ryggen.» - side 77

«Ansiktsbeina hennes var så imponerende strukturert at de nærmet seg det groteske, et inntrykk hun hadde valgt å understreke – på en måte som slo meg som utpreget og bevisst humoristisk – ved å omgi de i utgangspunktet enorme blå øynene med oseaner av blå og grønn øyenskygge og trekke en ikke spesielt nøyaktig strek av enda kraftigere blått rundt øyelokkene; de skarpe kinnbeina hadde flekker av rosa rouge, og munnen, som var usedvanlig fyldig og kjøttfull, var raust og slumsete malt med rød leppestift.» - side 123

«Hun tidde igjen, lukket med besvær de kjøttfulle leppene over de påtakelig store og framstikkende fortennene, som om hun ville fukte dem.» - side 123

«Han tidde et øyeblikk og sto lent med rekka på båten med de kjøttfulle, hvite armene med taukveiler av blodårer i kors over brystet.» - side 149 


Syns du også det blir for mye kjøttfullt? 

Og så var det bare én liten ting til, og det var denne lille godbiten under - jeg tror at det er noe sannhet i det: 

«Det er interessant at folk er så ivrige etter at du skal gjøre noe de aldri ville ha drømt om å gjøre selv, at de så entusiastisk presser deg mot din egen undergang: Selv de snilleste og mest omtenksomme av dem kan sjelden ha dine virkelige interesser for øye, for som oftest gir de deg råd med utgangspunkt i sine egne tryggere og mer skjermede liv, der flukt ikke er en mulighet, men bare noe de drømmer om fra tid til annen.»   side 139 

Kommentarer

  1. Sjokkert over alt det kjøttfulle. Kan det være oversetteren?
    (Kanskje han/hun er medlem i foreningen, fni-his)

    Angående det siste sitatet.
    Absolutt. Jeg gjør det hele tiden. Kjedelig å leve gjennom andre hvis de bare gjør trauste ting.

    (Btw, angående spam, ingen kommentarer fra deg, hverken i moderering eller søppel)

    SvarSlett
    Svar
    1. Blir så fornøyd når du er enig med meg - det kjøttfulle er for kjøttfull. Tror oversetteren er med i foreningen, men det betyr ikke at hun er helt uten feil, hva er livet uten feil, vi kommer oss ikke videre hvis vi ikke gjør noen sånne -men det hadde vært morsomt å sammenlignet originalen med oversettelsen, men mest sannsynlig er det Rachel selv som er ansvarlig for det kjøttfulle.
      Når det gjelder sitatet, så kan det hende jeg også gjør det noen ganger, og det er gruelig irriterende at jeg ikke får kommentert hos deg.

      Slett
    2. Fortærende dette med kommenteringa. Hadde sikkert både lest og skrevet trippelt med kommentarinput fra deg! Fix it!

      Slett
    3. Ja, det er velidg fortærende! Og spesielt siden det hindrer din produksjon :)

      Slett
  2. Jeg leste boka, som små noveller over en periode og likte den godt. Siden jeg leste en og en fortelling, merket jeg ikke dette kjøttfulle.
    Morsomt var det å lese din kommentar!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg hadde sikkert ikke lagt merke til alt det kjøttfulle hvis jeg hadde lest boka over en periode, men jeg leste den i løpet av et par dager, og etter at kjøttfullt hadde dukket opp flere ganger rett etter hverandre, tok jeg frem markeringspennen og markerte hver gang det kom i teksten. Liker sånt detektivarbeid.

      Slett
  3. Jeg la heller ikke merke til det kjøttfulle, men leste ikke boka i ett strekk, litt over flere dager.. Likte boka btw, og har kjøpt nr 2.

    SvarSlett
    Svar
    1. Boka er god, men du. - se etter om det er noe kjøttfullt i bok 2 (og 3) :)

      Slett
  4. Er på en eviglang venteliste på biblioteket til denne. Og enig med deg, et sånt ord husker man jo gjerne også, så det er vel enda lavere terskel for å henge seg opp i det.

    SvarSlett
    Svar
    1. De eviglange ventelistene på biblioteket er fryktelig kjedelig, og spennende å høre om du legger spesielt godt merke til det kjøttfulle når du en gang i fremtiden får lest den.

      Slett
  5. Åh, eg ler! Det første som slo meg var og er det forfattaren eller oversettaren? Eg har boka på engelsk på Kindlen min og er veldig nysgjerrig på kva det står i originalteksten her. Eg kjenner eg må legge merke til det når eg les.

    SvarSlett
    Svar
    1. Elisabeth har sjekka ut - det var forfatteren og ikke oversetteren, og det er jo egentlig helt umulig å ikke legge merke til alt det kjøttfulle, for vi bruker jo det ordet ganske lite.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...