Gå til hovedinnhold

Når det kjøttfulle tar overhånd





Omriss av Rachel Cusk har fått strålende omtaler og mange gode ord, og det er fortjent. Jeg har kun lest denne første boka i det som nå er blitt en trilogi, og jeg syns Cusk virker som en erfaren observatør til livets små og store erfaringer. Noe plaget meg likevel i løpet av min lesning, og det var at ordet kjøttfullt ble brukt så ofte. Her kommer noen eksempler:

«Leppene var smale, og munnen bred og halvåpen, området mellom nesen og overleppen var langt og kjøttfullt, og han tok seg ofte dit, slik at tennene hans forble skjult selv når han smilte.»  - side 13

«Selv om jeg har oppdaget, sa han og tok seg til den kjøttfulle overleppen, at det er vanskeligere enn man skulle tro.» - side 15

«Mot det totale mørket utenfor fikk det elektriske lyset folk til å se svært kjøttfulle og virkelige ut, med umiddelbare, upersonlige, uavgrensede detaljer. – side 17

«Den var veldig bred og kjøttfull, læraktig av sol og alder, og full av føflekker og arr og dotter av stritt grått hår.» - side 63

«Han gikk rundt på dekk et stykke unna med lett vuggende gange og tørket seg på den kjøttfulle ryggen.» - side 77

«Ansiktsbeina hennes var så imponerende strukturert at de nærmet seg det groteske, et inntrykk hun hadde valgt å understreke – på en måte som slo meg som utpreget og bevisst humoristisk – ved å omgi de i utgangspunktet enorme blå øynene med oseaner av blå og grønn øyenskygge og trekke en ikke spesielt nøyaktig strek av enda kraftigere blått rundt øyelokkene; de skarpe kinnbeina hadde flekker av rosa rouge, og munnen, som var usedvanlig fyldig og kjøttfull, var raust og slumsete malt med rød leppestift.» - side 123

«Hun tidde igjen, lukket med besvær de kjøttfulle leppene over de påtakelig store og framstikkende fortennene, som om hun ville fukte dem.» - side 123

«Han tidde et øyeblikk og sto lent med rekka på båten med de kjøttfulle, hvite armene med taukveiler av blodårer i kors over brystet.» - side 149 


Syns du også det blir for mye kjøttfullt? 

Og så var det bare én liten ting til, og det var denne lille godbiten under - jeg tror at det er noe sannhet i det: 

«Det er interessant at folk er så ivrige etter at du skal gjøre noe de aldri ville ha drømt om å gjøre selv, at de så entusiastisk presser deg mot din egen undergang: Selv de snilleste og mest omtenksomme av dem kan sjelden ha dine virkelige interesser for øye, for som oftest gir de deg råd med utgangspunkt i sine egne tryggere og mer skjermede liv, der flukt ikke er en mulighet, men bare noe de drømmer om fra tid til annen.»   side 139 

Kommentarer

  1. Sjokkert over alt det kjøttfulle. Kan det være oversetteren?
    (Kanskje han/hun er medlem i foreningen, fni-his)

    Angående det siste sitatet.
    Absolutt. Jeg gjør det hele tiden. Kjedelig å leve gjennom andre hvis de bare gjør trauste ting.

    (Btw, angående spam, ingen kommentarer fra deg, hverken i moderering eller søppel)

    SvarSlett
    Svar
    1. Blir så fornøyd når du er enig med meg - det kjøttfulle er for kjøttfull. Tror oversetteren er med i foreningen, men det betyr ikke at hun er helt uten feil, hva er livet uten feil, vi kommer oss ikke videre hvis vi ikke gjør noen sånne -men det hadde vært morsomt å sammenlignet originalen med oversettelsen, men mest sannsynlig er det Rachel selv som er ansvarlig for det kjøttfulle.
      Når det gjelder sitatet, så kan det hende jeg også gjør det noen ganger, og det er gruelig irriterende at jeg ikke får kommentert hos deg.

      Slett
    2. Fortærende dette med kommenteringa. Hadde sikkert både lest og skrevet trippelt med kommentarinput fra deg! Fix it!

      Slett
    3. Ja, det er velidg fortærende! Og spesielt siden det hindrer din produksjon :)

      Slett
  2. Jeg leste boka, som små noveller over en periode og likte den godt. Siden jeg leste en og en fortelling, merket jeg ikke dette kjøttfulle.
    Morsomt var det å lese din kommentar!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg hadde sikkert ikke lagt merke til alt det kjøttfulle hvis jeg hadde lest boka over en periode, men jeg leste den i løpet av et par dager, og etter at kjøttfullt hadde dukket opp flere ganger rett etter hverandre, tok jeg frem markeringspennen og markerte hver gang det kom i teksten. Liker sånt detektivarbeid.

      Slett
  3. Jeg la heller ikke merke til det kjøttfulle, men leste ikke boka i ett strekk, litt over flere dager.. Likte boka btw, og har kjøpt nr 2.

    SvarSlett
    Svar
    1. Boka er god, men du. - se etter om det er noe kjøttfullt i bok 2 (og 3) :)

      Slett
  4. Er på en eviglang venteliste på biblioteket til denne. Og enig med deg, et sånt ord husker man jo gjerne også, så det er vel enda lavere terskel for å henge seg opp i det.

    SvarSlett
    Svar
    1. De eviglange ventelistene på biblioteket er fryktelig kjedelig, og spennende å høre om du legger spesielt godt merke til det kjøttfulle når du en gang i fremtiden får lest den.

      Slett
  5. Åh, eg ler! Det første som slo meg var og er det forfattaren eller oversettaren? Eg har boka på engelsk på Kindlen min og er veldig nysgjerrig på kva det står i originalteksten her. Eg kjenner eg må legge merke til det når eg les.

    SvarSlett
    Svar
    1. Elisabeth har sjekka ut - det var forfatteren og ikke oversetteren, og det er jo egentlig helt umulig å ikke legge merke til alt det kjøttfulle, for vi bruker jo det ordet ganske lite.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam