Gå til hovedinnhold

Når det kjøttfulle tar overhånd





Omriss av Rachel Cusk har fått strålende omtaler og mange gode ord, og det er fortjent. Jeg har kun lest denne første boka i det som nå er blitt en trilogi, og jeg syns Cusk virker som en erfaren observatør til livets små og store erfaringer. Noe plaget meg likevel i løpet av min lesning, og det var at ordet kjøttfullt ble brukt så ofte. Her kommer noen eksempler:

«Leppene var smale, og munnen bred og halvåpen, området mellom nesen og overleppen var langt og kjøttfullt, og han tok seg ofte dit, slik at tennene hans forble skjult selv når han smilte.»  - side 13

«Selv om jeg har oppdaget, sa han og tok seg til den kjøttfulle overleppen, at det er vanskeligere enn man skulle tro.» - side 15

«Mot det totale mørket utenfor fikk det elektriske lyset folk til å se svært kjøttfulle og virkelige ut, med umiddelbare, upersonlige, uavgrensede detaljer. – side 17

«Den var veldig bred og kjøttfull, læraktig av sol og alder, og full av føflekker og arr og dotter av stritt grått hår.» - side 63

«Han gikk rundt på dekk et stykke unna med lett vuggende gange og tørket seg på den kjøttfulle ryggen.» - side 77

«Ansiktsbeina hennes var så imponerende strukturert at de nærmet seg det groteske, et inntrykk hun hadde valgt å understreke – på en måte som slo meg som utpreget og bevisst humoristisk – ved å omgi de i utgangspunktet enorme blå øynene med oseaner av blå og grønn øyenskygge og trekke en ikke spesielt nøyaktig strek av enda kraftigere blått rundt øyelokkene; de skarpe kinnbeina hadde flekker av rosa rouge, og munnen, som var usedvanlig fyldig og kjøttfull, var raust og slumsete malt med rød leppestift.» - side 123

«Hun tidde igjen, lukket med besvær de kjøttfulle leppene over de påtakelig store og framstikkende fortennene, som om hun ville fukte dem.» - side 123

«Han tidde et øyeblikk og sto lent med rekka på båten med de kjøttfulle, hvite armene med taukveiler av blodårer i kors over brystet.» - side 149 


Syns du også det blir for mye kjøttfullt? 

Og så var det bare én liten ting til, og det var denne lille godbiten under - jeg tror at det er noe sannhet i det: 

«Det er interessant at folk er så ivrige etter at du skal gjøre noe de aldri ville ha drømt om å gjøre selv, at de så entusiastisk presser deg mot din egen undergang: Selv de snilleste og mest omtenksomme av dem kan sjelden ha dine virkelige interesser for øye, for som oftest gir de deg råd med utgangspunkt i sine egne tryggere og mer skjermede liv, der flukt ikke er en mulighet, men bare noe de drømmer om fra tid til annen.»   side 139 

Kommentarer

  1. Sjokkert over alt det kjøttfulle. Kan det være oversetteren?
    (Kanskje han/hun er medlem i foreningen, fni-his)

    Angående det siste sitatet.
    Absolutt. Jeg gjør det hele tiden. Kjedelig å leve gjennom andre hvis de bare gjør trauste ting.

    (Btw, angående spam, ingen kommentarer fra deg, hverken i moderering eller søppel)

    SvarSlett
    Svar
    1. Blir så fornøyd når du er enig med meg - det kjøttfulle er for kjøttfull. Tror oversetteren er med i foreningen, men det betyr ikke at hun er helt uten feil, hva er livet uten feil, vi kommer oss ikke videre hvis vi ikke gjør noen sånne -men det hadde vært morsomt å sammenlignet originalen med oversettelsen, men mest sannsynlig er det Rachel selv som er ansvarlig for det kjøttfulle.
      Når det gjelder sitatet, så kan det hende jeg også gjør det noen ganger, og det er gruelig irriterende at jeg ikke får kommentert hos deg.

      Slett
    2. Fortærende dette med kommenteringa. Hadde sikkert både lest og skrevet trippelt med kommentarinput fra deg! Fix it!

      Slett
    3. Ja, det er velidg fortærende! Og spesielt siden det hindrer din produksjon :)

      Slett
  2. Jeg leste boka, som små noveller over en periode og likte den godt. Siden jeg leste en og en fortelling, merket jeg ikke dette kjøttfulle.
    Morsomt var det å lese din kommentar!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg hadde sikkert ikke lagt merke til alt det kjøttfulle hvis jeg hadde lest boka over en periode, men jeg leste den i løpet av et par dager, og etter at kjøttfullt hadde dukket opp flere ganger rett etter hverandre, tok jeg frem markeringspennen og markerte hver gang det kom i teksten. Liker sånt detektivarbeid.

      Slett
  3. Jeg la heller ikke merke til det kjøttfulle, men leste ikke boka i ett strekk, litt over flere dager.. Likte boka btw, og har kjøpt nr 2.

    SvarSlett
    Svar
    1. Boka er god, men du. - se etter om det er noe kjøttfullt i bok 2 (og 3) :)

      Slett
  4. Er på en eviglang venteliste på biblioteket til denne. Og enig med deg, et sånt ord husker man jo gjerne også, så det er vel enda lavere terskel for å henge seg opp i det.

    SvarSlett
    Svar
    1. De eviglange ventelistene på biblioteket er fryktelig kjedelig, og spennende å høre om du legger spesielt godt merke til det kjøttfulle når du en gang i fremtiden får lest den.

      Slett
  5. Åh, eg ler! Det første som slo meg var og er det forfattaren eller oversettaren? Eg har boka på engelsk på Kindlen min og er veldig nysgjerrig på kva det står i originalteksten her. Eg kjenner eg må legge merke til det når eg les.

    SvarSlett
    Svar
    1. Elisabeth har sjekka ut - det var forfatteren og ikke oversetteren, og det er jo egentlig helt umulig å ikke legge merke til alt det kjøttfulle, for vi bruker jo det ordet ganske lite.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på