Gå til hovedinnhold

Kjersti Anfinnsen : De siste kjærtegn : Kolon : 148 sider

                                                     Publisert i Altaposten 6.7.2020

Legg til bildetekst

 


Morsomt og vemodig om alderdommen 

 

«Mennesker hører bedre etter når menn snakker» - er erfaringen til den langt tilårskomne hjertekirurgen Birgitte Solheim, og en av grunnene til at hun alltid lot sin mannlige professorkollega ta seg av presentasjonen av deres felles oppfinnelse innenfor mitralklaffplastikk. Nå er det lenge siden hun briljerte i operasjonsstuene i New York og i Oslo, og den eneste kontakten hun har med legemiljøet er de stadige invitasjonene til kongresser og arrangementer fra New York Prestbyterian Hospital, invitasjoner hun takker nei til. Hun bor i Paris, og selv om hun fremstår ganske skrøpelig kroppslig, har hun ikke gitt opp håpet om å finne seg en kjæreste. Gjennom nettdating treffer hun en mann i noenlunde samme alder som seg selv, og hun grugleder seg til de første stevnemøtene og det som kanskje følger etterpå.


 
Håret har for det meste ramlet av, det er bare noen få fjoner igjen, men hun holder seg med en egen frisør som kommer hjem til henne hver 14. dag for å stelle henne og parykken. Frisøren blir en venn, og det samme blir eieren av kafeen rett over veien fra leiligheta hennes. Via skype har hun kontakt med lillesøsteren. Ingen av dem er ærlige mot hverandre, og selv om de er glade i hverandre, må vann brenne før de innrømmer det. 

 

Dagene går, og Birgitte Solheim vet at døden nærmer seg, det er snart bare henne igjen, hun har ingen å sende julekort til, og hun prøver å unngå å lese om verdens forfatning, det brenner, og det tørker, og menneskene velger feil ledere, igjen og igjen. Men så var det den kjærligheten da, den som gjør at menneskene holder ut, og aldri gir opp håpet. Selvhøytidelig er hun ikke, den godeste Dr. Birgitte Solheim. Hun leker med tanken på om hun kan ha grodd igjen nedentil, det er så mange år siden sist hun lot en mann slippe til. Men hun vet jo bedre, og stort sett førte de seksuelle seansene bare til uheldige kroppslige resultater slik som urinveisinfeksjoner og vaginoser, og utførelsen minnet henne mest om nakne treningsøkter.

 

Det er en knapphet i stil og språk her, noe som passer godt til bokas 97 kapitler på 148 sider! Tror det må være ny rekord i korte kapitler, jeg har ikke sett så kjappe skiftninger tidligere. Romanen balanserer elegant mellom det melankolske og det komiske og jeg skrattet høyt flere ganger. Anfinnsen tar opp allmenne problemstillinger så forsiktig og subtilt at det vitner om godt skriveteknisk håndverk og stor grad av empati. 

 

De siste kjærtegn ble kåret til Årets bok av Subjekt, og Kjersti Anfinnsen ble tildelt både Havmannprisen 2020 og Bokhandelens forfatterstipend 2020 for denne romanen. 

 

Kjersti Anfinnsen er født i Bodø (1975), men er oppvokst i Holmestrand. Hun er utdannet tannlege og har jobbet i tannhelsetjenesten i både Tromsø og Vardø. 

 

Terningkast 5 

Kommentarer

  1. Likte veldig godt denne boken, og du treffer ditto med anmeldelsen din. Tenkte at DENNE fortjener et sjeldent innlegg på bokbloggen min, men dette blir som å hoppe etter Wirkola. Deilig med en kvinnelig protagonist med en slik kynisk, kritisk tilnærming til det meste - men som likevel har håp om og tro på noe bedre.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.