 |
| Legg til bildetekst |
Morsomt og vemodig om alderdommen
«Mennesker hører bedre etter når menn snakker» - er erfaringen til den langt tilårskomne hjertekirurgen Birgitte Solheim, og en av grunnene til at hun alltid lot sin mannlige professorkollega ta seg av presentasjonen av deres felles oppfinnelse innenfor mitralklaffplastikk. Nå er det lenge siden hun briljerte i operasjonsstuene i New York og i Oslo, og den eneste kontakten hun har med legemiljøet er de stadige invitasjonene til kongresser og arrangementer fra New York Prestbyterian Hospital, invitasjoner hun takker nei til. Hun bor i Paris, og selv om hun fremstår ganske skrøpelig kroppslig, har hun ikke gitt opp håpet om å finne seg en kjæreste. Gjennom nettdating treffer hun en mann i noenlunde samme alder som seg selv, og hun grugleder seg til de første stevnemøtene og det som kanskje følger etterpå.
Dagene går, og Birgitte Solheim vet at døden nærmer seg, det er snart bare henne igjen, hun har ingen å sende julekort til, og hun prøver å unngå å lese om verdens forfatning, det brenner, og det tørker, og menneskene velger feil ledere, igjen og igjen. Men så var det den kjærligheten da, den som gjør at menneskene holder ut, og aldri gir opp håpet. Selvhøytidelig er hun ikke, den godeste Dr. Birgitte Solheim. Hun leker med tanken på om hun kan ha grodd igjen nedentil, det er så mange år siden sist hun lot en mann slippe til. Men hun vet jo bedre, og stort sett førte de seksuelle seansene bare til uheldige kroppslige resultater slik som urinveisinfeksjoner og vaginoser, og utførelsen minnet henne mest om nakne treningsøkter.
Det er en knapphet i stil og språk her, noe som passer godt til bokas 97 kapitler på 148 sider! Tror det må være ny rekord i korte kapitler, jeg har ikke sett så kjappe skiftninger tidligere. Romanen balanserer elegant mellom det melankolske og det komiske og jeg skrattet høyt flere ganger. Anfinnsen tar opp allmenne problemstillinger så forsiktig og subtilt at det vitner om godt skriveteknisk håndverk og stor grad av empati.
De siste kjærtegn ble kåret til Årets bok av Subjekt, og Kjersti Anfinnsen ble tildelt både Havmannprisen 2020 og Bokhandelens forfatterstipend 2020 for denne romanen.
Kjersti Anfinnsen er født i Bodø (1975), men er oppvokst i Holmestrand. Hun er utdannet tannlege og har jobbet i tannhelsetjenesten i både Tromsø og Vardø.
Terningkast 5
Likte veldig godt denne boken, og du treffer ditto med anmeldelsen din. Tenkte at DENNE fortjener et sjeldent innlegg på bokbloggen min, men dette blir som å hoppe etter Wirkola. Deilig med en kvinnelig protagonist med en slik kynisk, kritisk tilnærming til det meste - men som likevel har håp om og tro på noe bedre.
SvarSlett