Gå til hovedinnhold

Meg eier ingen



Meg eier ingen : Åsa Linderborg : Versal, 274 sider / Publisert i Altaposten 8.11.2008

Ærlig og modig


Åsa Lindeborg arbeider som journalist i Aftonbladet. Denne
selvbiografien ble nominert til Augustprisen for årets beste
skjønnlitterære bok i Sverige i 2007.

Åsa Linderborg var fire år gammel da moren flyttet fra henne og faren.
Moren syntes så synd i pappaen til Åsa at hun ga han det mest dyrebare
hun eide; sin datter.

Faren til Åsa, Leif Anderson var herdemester på et jernverk i den
svenske byen Västerås. Han var kommunist, men så redd for at noen
skulle vite akkurat det, at han ikke ville bruke penn med rødt blekk når
han skulle skrive under på noe. _ Da kan de jo tro vi er kommunister!

Når Åsa skriver om sin alkoholiserte far, gjør hun det med stor
kjærlighet, og en nøkternhet og forbløffende detaljrikdom.
Hun har sagt i intervjuer at det å legge merke til detaljer var hennes
måte å mestre virkeligheten på. Faren drakk seg ofte full, og han hadde et
arbeid han var stolt av, men som han samtidig hatet. Åsa hadde ingen
grenser å forholde seg til, og når hun ikke ville ha godter hver dag, følte
faren det som om hun avviste han, og ikke godteriet. De har de fineste
gardinene i Västerås, men sover uten sengetøy, og badekaret har aldri
vært brukt. Hun har aldri sett faren vaske seg eller pusse tennene, og gjør
det ikke selv heller.

"Når han tok av seg skoene, spredte en voldsom stank seg. Han fikk
vannblemmer store som tokronemynter. Om kvelden skar han dem opp
med en lommekniv og tømte innholdet i et håndkle, som var stivt av
gammel væske"

Denne romanen er en sann fryd å lese, for den er så full av kjærlighet.
Kjærligheten Åsa føler for faren, og faren føler for Åsa er hjertelig
tilstede gjennom hele fortellingen. Selv om faren ofte er full, og ofte
forsømmer henne er dette ikke en fortelling som er vond å lese. Åsa
hadde mange ressurssterke omsorgspersoner rundt seg i oppveksten. I
helgene var hun ofte hos moren og hennes nye familie, og da hun var 14
år sov hun for siste gang under samme tak som faren. Jeg har ikke lyst til
å fortelle mer om historien, annet enn dette: Les den!

Terningkast 6

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …