Dragen : Tom Kristensen / Publisert i Altaposten 25.10.2008
Samfunnskritisk thriller fra Rivertonprisvinner
Tom Kristensen har utgitt seks romaner på syv år, og i 2006 fikk han Rivertonprisen for romanen Dødsriket. I høst er han aktuell med spenningsromanen Dragen.
Bakteppet for handlingen er Sudan, og Norges bistand til det krigsherjete landet. Mange ulike aktører har sine roller i dramaet, og tempoet er høyt med mange sceneskift.
En av hovedpersonene er Joachim Jacklin. Vi blir kjent med han i første kapittel når han blir løslatt fra Kroksrud fengsel, etter å ha sonet fire av seks år for underslag av bistandsmidler. Når Joachim forlater fengselet blir han forfulgt av flere biler, og i en av dem sitter politiet. De mistenker han for å ha gjemt bort millioner av kroner, og spaner på han for å se om han kan føre dem til disse midlene. Men det er ikke bare politiet som jakter på Joachim. Andre, langt farligere og mindre skruppelløse individer ønsker kontakt med han, og utover i romanen blir det til tider riktig så spennende og hesblesende.
Selve hovedskurken er Arve Magne Fehren. Han har en sterk gudstro, og legger seg på kne hver kveld for å takke Gud. Samme mann dreper og voldtar med den største selvfølgelighet. Fehren har ansvaret for mange store utviklingsprosjekt i Sudan , og en av hans nærmeste medarbeidere er utviklingsminister Christer Holtedahl fra SV. Etter hvert som historien ruller fremover, skal dette forholdet settes på alvorlige prøver.
Sudanske Dalila Taha fra Khartoum har også en fremtredende rolle. Dalila arbeider på kontoret til Arve Magne Fehren i Khartoum. Hun har mange arr både fysisk og psykisk etter at hun var vitne til at familien ble mishandlet og drept i Sudan. Dailia kommer til Oslo for å hevne seg på mannen som sto bak drapene på familien hennes.
Joachim og Dailia blir begge jaktet på av Fehrens sine menn fordi de sitter på dokumentasjon som viser Fehrens sanne ansikt.
Som en liten kuriositet må jeg nevne Feite Jan. Vi blir presentert for han i kapittel 47.
”Heldigvis hadde Feite-Jan etter hvert klart å kvitte seg med den dialekten de brukte i Alta, der han og moren kom fra. Nå snakket han nesten rent, men ikke helt. Det hang fremdeles noen fiskerester igjen i stemmen hans, og de restene ble ganske tydelige når han ble opphisset for et eller annet. Da var det finnmarksdialekt for alle penga.”
Nå er det jo ikke slik at man trenger å bli indignert over slikt, men jeg kjente irritasjonen kravle over meg når Feite Jan ble opphisset og utbrøt: ”Veit ikke” – ”Fy fy Kristensen, litt bedre research – vi sier vet, ikke veit!”
Jeg har lest alle Kristensen sine bøker, og har alltid syntes det har vært en sann fornøyelse. Denne gangen ble jeg litt skuffet. Språket mangler spenst, og fortellingen blir for utflytende. Operasjon Drage er et begrep som ofte blir brukt, men operasjonen kommer helt i bakgrunnen. Romanen har 117 kapitler fordelt på 431 sider, og dette bidrar til å holde tempoet oppe. Til tross for dette hadde jeg ingen problemer med å ta lange pauser i lesingen, og det syns jeg er litt betenkelig. Jo fortere jeg leser disse bøkene, jo bedre er de som oftest.
Romanen er full av samfunnskritikk, og reiser mange viktige etiske spørsmål. Dette bidrar til å øke kvaliteten på historien. Den blir troverdig. Som underholdende spenningsroman fyller den rollen godt.
Terningkast 4
Kommentarer
Legg inn en kommentar