Gå til hovedinnhold

Mellom en prest og en klovn


Rosemarie Köhn og Susanne Sønderbo : Mellom en prest og en klovn – gode ord til livet : juritzen forlag, 119 sider /Publisert i Altaposten 03.01.2009
Guds klovner

Norges første kvinnelige biskop Rosemarie Köhn og psykologen og presten Susanne Sønderbo har gått sammen og laget denne boken der de har hentet frem dikt, gullkorn, sitater og prosa som har vært viktige for dem. De har også skrevet kommentarer til forskjellige emner. Köhn og Sønderbo har mye verdifullt å bidra med, og begge har hentet frem eksempler fra egne liv og eget arbeid. Sønderbo sier: ”Livsgleden tappes av mitt liv, når jeg for eksempel må leve med en fasade eller en maske som egentlig ikke er min. Når jeg lever fremmedgjort fra naturen og mine personlige røtter. Når min hverdag og min livsform er så dypt preget av plastikkalderen, vårt konsum og vår konkurransementalitet, så smuldrer menneskelige verdier og livskvalitet”. Dette er jo gammelt nytt, men mange av oss kan kanskje trenge en påminnelse iblant.

Boken er delt inn i fire kapitler: Lyse dager, mørke dager, dager i tåke og midt-imellom dager.
Skattene de deler med oss er hentet fra deres private bokhyller, og her er det et stort mangfold. Jeg fikk mange gledelige overraskelser og gjensyn med glemte verdifulle tekster.
Selv om begge forfatterne er prester er ikke dette en bok man trenger å være personlig kristen for å like. Gullkornene de har hentet frem spenner vidt. Alf Prøysen, John Lennon, Arne Garborg og Anne Grete Preus er bare noen av de mange kunstnerne de har funnet plass til.
Jeg har og lyst til å nevne fotografiene av Köhn og Sønderbo. Det er så deilig befriende å se bilder av ekte mennesker. Voksne kvinner som tør gi av seg selv, som smiler bredt selv om tennene ikke er bleket hvite. Fotografiene står godt alene, og jeg har smilt til hvert eneste bilde. Dette er en bok jeg er glad for å ha i bokhyllen, selv om forfatterne godt kunne ha skrevet flere egne bidrag.. Noen av sitatene og diktene berører meg, andre skjønner jeg ikke hvorfor de har tatt med. Men slik vil det vel alltid være med bøker som spenner såpass vidt.

Terningkast 4
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer