Gå til hovedinnhold

Skumle bøker

John Ajvide Lindqvist : Menneskehavn, Cappelen Damm, 573 s. / Publisert i Altaposten 22.01.2009

Ikke for pingler

Den svenske forfatteren John Ajvide Lindqvist er nå ute med sin fjerde bok. Lindqvist er nok mest kjent for romanen La den rette komme inn. Den ble filmatisert i 2008 og har hatt stor suksess, både som roman og film.

Handlingen i Menneskehavn er lagt til øya Domarö i den svenske skjærgården. Det er midtvinters og isen ligger metertykk. En liten Stockholmsfamilie som er på helgetur bestemmer seg for å gå på ski til Gåvasten fyr. Vel fremme på fyret går de inn for å utforske fyret og fyrtårnet. Maja på 6 år blir lei, og får lov til å gå ut på isen. Det kan jo ikke hende noe, isen er så sterk at en bil kan kjøre på den. Foreldrene blir noen minutter ekstra inne i fyret, og lar Maja gå ut på isen. Det er siste gang de ser henne. Isen ligger tykk og det er to kilometer til land, det skal ikke være mulig å forsvinne. Vi står midt oppi alle foreldres verste mareritt. Maja er borte, og det finnes ingen spor etter den lille jenta.

To år senere vender Anders tilbake til skjærgården. Han er alkoholisert, ensom og dypt deprimert. Han flytter inn på hytta de bodde i da Maja forsvant. I den konstante rødvinsrusen Anders befinner seg i får han en følelse av at Maja fortsatt finnes. Han våkner om natten og ser at plastperlene hennes er flyttet på. Det blir ripet beskjeder inn i bordplaten på kjøkkenet. Skriften er Majas. Bokstavene er skrevet slik Maja hadde lært å skrive før hun ble borte. Men Maja er jo død?

Uhyggen kommer ganske raskt i denne romanen, og jeg ble til tider så skremt at jeg måtte ta lange pauser i lesingen. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang tidligere har vært nødt til å ta lesepauser fordi det har vært for spennende. Enkelte sekvenser var så skumle og uhyggelige at jeg trodde jeg ikke ville være i stand til å lese boken ferdig. Men la det være sagt, jeg er en pingle som egentlig ikke tør å lese psykologiske skrekkromaner. Jeg valgte likevel å lese boken fordi Lindqvist er en forfatter som skriver utrolig godt. Det er ikke sikkert du vil bli så skremt som jeg ble, sannsynligvis ikke, men du vil merke at du leser en god roman. Forfatteren skaper uhygge i vanlige dagligdagse situasjoner, og han klarer å gjøre magiske elementer troverdige.

Her er det også mange morsomme situasjoner. Spøkelser som kjører rundt på varemopeder mens de siterer The Smiths er ikke å forakte. Vi har den vakre kjærlighetshistorien mellom Anders farmor Anna-Greta og Simon. De har vært kjærester i over 40 år, men aldri bodd under samme tak. De spiller sentrale roller i historien, og bidrar til å gjøre fortellingen levende.

Det er i havet det magiske og onde finnes. De fastboende på Domarö har lenge kjent til havets ondskap, og de vet at det ikke nytter å forhandle med de mørke kreftene. Men Anders nekter å gi opp håpet om at datteren skal komme tilbake, og han tar kampen opp mot det onde og mot havets krefter.


Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …