Gå til hovedinnhold

Skumle bøker

John Ajvide Lindqvist : Menneskehavn, Cappelen Damm, 573 s. / Publisert i Altaposten 22.01.2009

Ikke for pingler

Den svenske forfatteren John Ajvide Lindqvist er nå ute med sin fjerde bok. Lindqvist er nok mest kjent for romanen La den rette komme inn. Den ble filmatisert i 2008 og har hatt stor suksess, både som roman og film.

Handlingen i Menneskehavn er lagt til øya Domarö i den svenske skjærgården. Det er midtvinters og isen ligger metertykk. En liten Stockholmsfamilie som er på helgetur bestemmer seg for å gå på ski til Gåvasten fyr. Vel fremme på fyret går de inn for å utforske fyret og fyrtårnet. Maja på 6 år blir lei, og får lov til å gå ut på isen. Det kan jo ikke hende noe, isen er så sterk at en bil kan kjøre på den. Foreldrene blir noen minutter ekstra inne i fyret, og lar Maja gå ut på isen. Det er siste gang de ser henne. Isen ligger tykk og det er to kilometer til land, det skal ikke være mulig å forsvinne. Vi står midt oppi alle foreldres verste mareritt. Maja er borte, og det finnes ingen spor etter den lille jenta.

To år senere vender Anders tilbake til skjærgården. Han er alkoholisert, ensom og dypt deprimert. Han flytter inn på hytta de bodde i da Maja forsvant. I den konstante rødvinsrusen Anders befinner seg i får han en følelse av at Maja fortsatt finnes. Han våkner om natten og ser at plastperlene hennes er flyttet på. Det blir ripet beskjeder inn i bordplaten på kjøkkenet. Skriften er Majas. Bokstavene er skrevet slik Maja hadde lært å skrive før hun ble borte. Men Maja er jo død?

Uhyggen kommer ganske raskt i denne romanen, og jeg ble til tider så skremt at jeg måtte ta lange pauser i lesingen. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang tidligere har vært nødt til å ta lesepauser fordi det har vært for spennende. Enkelte sekvenser var så skumle og uhyggelige at jeg trodde jeg ikke ville være i stand til å lese boken ferdig. Men la det være sagt, jeg er en pingle som egentlig ikke tør å lese psykologiske skrekkromaner. Jeg valgte likevel å lese boken fordi Lindqvist er en forfatter som skriver utrolig godt. Det er ikke sikkert du vil bli så skremt som jeg ble, sannsynligvis ikke, men du vil merke at du leser en god roman. Forfatteren skaper uhygge i vanlige dagligdagse situasjoner, og han klarer å gjøre magiske elementer troverdige.

Her er det også mange morsomme situasjoner. Spøkelser som kjører rundt på varemopeder mens de siterer The Smiths er ikke å forakte. Vi har den vakre kjærlighetshistorien mellom Anders farmor Anna-Greta og Simon. De har vært kjærester i over 40 år, men aldri bodd under samme tak. De spiller sentrale roller i historien, og bidrar til å gjøre fortellingen levende.

Det er i havet det magiske og onde finnes. De fastboende på Domarö har lenge kjent til havets ondskap, og de vet at det ikke nytter å forhandle med de mørke kreftene. Men Anders nekter å gi opp håpet om at datteren skal komme tilbake, og han tar kampen opp mot det onde og mot havets krefter.


Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…