John Ajvide Lindqvist : Menneskehavn, Cappelen Damm, 573 s. / Publisert i Altaposten 22.01.2009
Ikke for pingler
Den svenske forfatteren John Ajvide Lindqvist er nå ute med sin fjerde bok. Lindqvist er nok mest kjent for romanen La den rette komme inn. Den ble filmatisert i 2008 og har hatt stor suksess, både som roman og film.
Handlingen i Menneskehavn er lagt til øya Domarö i den svenske skjærgården. Det er midtvinters og isen ligger metertykk. En liten Stockholmsfamilie som er på helgetur bestemmer seg for å gå på ski til Gåvasten fyr. Vel fremme på fyret går de inn for å utforske fyret og fyrtårnet. Maja på 6 år blir lei, og får lov til å gå ut på isen. Det kan jo ikke hende noe, isen er så sterk at en bil kan kjøre på den. Foreldrene blir noen minutter ekstra inne i fyret, og lar Maja gå ut på isen. Det er siste gang de ser henne. Isen ligger tykk og det er to kilometer til land, det skal ikke være mulig å forsvinne. Vi står midt oppi alle foreldres verste mareritt. Maja er borte, og det finnes ingen spor etter den lille jenta.
To år senere vender Anders tilbake til skjærgården. Han er alkoholisert, ensom og dypt deprimert. Han flytter inn på hytta de bodde i da Maja forsvant. I den konstante rødvinsrusen Anders befinner seg i får han en følelse av at Maja fortsatt finnes. Han våkner om natten og ser at plastperlene hennes er flyttet på. Det blir ripet beskjeder inn i bordplaten på kjøkkenet. Skriften er Majas. Bokstavene er skrevet slik Maja hadde lært å skrive før hun ble borte. Men Maja er jo død?
Uhyggen kommer ganske raskt i denne romanen, og jeg ble til tider så skremt at jeg måtte ta lange pauser i lesingen. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang tidligere har vært nødt til å ta lesepauser fordi det har vært for spennende. Enkelte sekvenser var så skumle og uhyggelige at jeg trodde jeg ikke ville være i stand til å lese boken ferdig. Men la det være sagt, jeg er en pingle som egentlig ikke tør å lese psykologiske skrekkromaner. Jeg valgte likevel å lese boken fordi Lindqvist er en forfatter som skriver utrolig godt. Det er ikke sikkert du vil bli så skremt som jeg ble, sannsynligvis ikke, men du vil merke at du leser en god roman. Forfatteren skaper uhygge i vanlige dagligdagse situasjoner, og han klarer å gjøre magiske elementer troverdige.
Her er det også mange morsomme situasjoner. Spøkelser som kjører rundt på varemopeder mens de siterer The Smiths er ikke å forakte. Vi har den vakre kjærlighetshistorien mellom Anders farmor Anna-Greta og Simon. De har vært kjærester i over 40 år, men aldri bodd under samme tak. De spiller sentrale roller i historien, og bidrar til å gjøre fortellingen levende.
Det er i havet det magiske og onde finnes. De fastboende på Domarö har lenge kjent til havets ondskap, og de vet at det ikke nytter å forhandle med de mørke kreftene. Men Anders nekter å gi opp håpet om at datteren skal komme tilbake, og han tar kampen opp mot det onde og mot havets krefter.
Terningkast 5
Ikke for pingler
Den svenske forfatteren John Ajvide Lindqvist er nå ute med sin fjerde bok. Lindqvist er nok mest kjent for romanen La den rette komme inn. Den ble filmatisert i 2008 og har hatt stor suksess, både som roman og film.
Handlingen i Menneskehavn er lagt til øya Domarö i den svenske skjærgården. Det er midtvinters og isen ligger metertykk. En liten Stockholmsfamilie som er på helgetur bestemmer seg for å gå på ski til Gåvasten fyr. Vel fremme på fyret går de inn for å utforske fyret og fyrtårnet. Maja på 6 år blir lei, og får lov til å gå ut på isen. Det kan jo ikke hende noe, isen er så sterk at en bil kan kjøre på den. Foreldrene blir noen minutter ekstra inne i fyret, og lar Maja gå ut på isen. Det er siste gang de ser henne. Isen ligger tykk og det er to kilometer til land, det skal ikke være mulig å forsvinne. Vi står midt oppi alle foreldres verste mareritt. Maja er borte, og det finnes ingen spor etter den lille jenta.
To år senere vender Anders tilbake til skjærgården. Han er alkoholisert, ensom og dypt deprimert. Han flytter inn på hytta de bodde i da Maja forsvant. I den konstante rødvinsrusen Anders befinner seg i får han en følelse av at Maja fortsatt finnes. Han våkner om natten og ser at plastperlene hennes er flyttet på. Det blir ripet beskjeder inn i bordplaten på kjøkkenet. Skriften er Majas. Bokstavene er skrevet slik Maja hadde lært å skrive før hun ble borte. Men Maja er jo død?
Uhyggen kommer ganske raskt i denne romanen, og jeg ble til tider så skremt at jeg måtte ta lange pauser i lesingen. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang tidligere har vært nødt til å ta lesepauser fordi det har vært for spennende. Enkelte sekvenser var så skumle og uhyggelige at jeg trodde jeg ikke ville være i stand til å lese boken ferdig. Men la det være sagt, jeg er en pingle som egentlig ikke tør å lese psykologiske skrekkromaner. Jeg valgte likevel å lese boken fordi Lindqvist er en forfatter som skriver utrolig godt. Det er ikke sikkert du vil bli så skremt som jeg ble, sannsynligvis ikke, men du vil merke at du leser en god roman. Forfatteren skaper uhygge i vanlige dagligdagse situasjoner, og han klarer å gjøre magiske elementer troverdige.
Her er det også mange morsomme situasjoner. Spøkelser som kjører rundt på varemopeder mens de siterer The Smiths er ikke å forakte. Vi har den vakre kjærlighetshistorien mellom Anders farmor Anna-Greta og Simon. De har vært kjærester i over 40 år, men aldri bodd under samme tak. De spiller sentrale roller i historien, og bidrar til å gjøre fortellingen levende.
Det er i havet det magiske og onde finnes. De fastboende på Domarö har lenge kjent til havets ondskap, og de vet at det ikke nytter å forhandle med de mørke kreftene. Men Anders nekter å gi opp håpet om at datteren skal komme tilbake, og han tar kampen opp mot det onde og mot havets krefter.
Terningkast 5
Kommentarer
Legg inn en kommentar