Afrika er ikke for alle



Tania Michelet : Afrika er ikke for alle / Publisert i Altaposten 17.10.2008

Tynn historie

Tania Michelet debuterer med denne romanen der handlingen er lagt til Zambia. Michelet er en av høsten debutanter som har fått mye oppmerksomhet og det var derfor med en viss spenning jeg tok fatt på denne romanen.

Hovedpersonen er Anna, en engelsk kvinne som har bodd deler av livet i Zambia. Hun har en godt betalt jobb i et tidsskrift i London, og har overtalt sjefen til å sende henne på en reportasjetur til Afrika. Fortellingen starter med at Anna nylig er kommet tilbake til Zambia. Hun bor hos Deirdre, en hvit farmerkone som emigrerte til landet sammen med mannen Llewellyn i 1964.

Anna har hatt et forhold til Richard, sønnen til Deirdre. Han er en motbydelig fyr som er notorisk utro og som behandler de svarte arbeiderne sine veldig dårlig. Hans behandling av gategutten Love er rystende og vekket raseriet i meg. Sporene etter kolonitiden er tydelige, og det er fremdeles de hvite som setter dagsorden.

Denne romanen forsterker bildet av hvite farmere som drikker gin- tonic servert på sølvfat av tjenere, mens de fargede arbeiderne driver rundt i slummen og stjeler mat og klær for å overleve. Farmere som utnytter de svarte og som i tillegg er stolt av det. Historien gir et usminket bilde av virkeligheten. Den eneste varmen som er tilstede kan måles i celsius. Medmenneskelighet gir ikke høy status.
Dette gjør også at miljøskildringene blir usentimentale og direkte:

”Vår førstepilot Martin, satt som vanlig med whiskyflasken mellom lårene og røkte gjennom en liten sprekk i cockpitvinduet, hvis han ikke sov. Vi kunne se bøfler og elefanter der Luangwa-elven slynget seg ned mot Lower Zambezi.”

Et av problemene med denne romanen er at man ikke blir kjent med karakterene. Det dukker til stadighet opp personer som det kunne ha vært interessant å stifte nærmere bekjentskap med. Når man i tillegg ikke har blitt kjent med hovedpersonen, og hun også fremstår som utflytende og uten substans blir det problematisk.

Tania Michelet har mye til felles med hovedpersonen. Som Anna flyttet hun til Zambia som tenåring, og hun har i flere intervjuer fortalt om hyppige turer til Zambia og sin lengsel til Afrika.
Med dette som bakteppe blir det vanskelig å ikke tro at deler av romanen er selvbiografisk.


Terningkast 3

Kommentarer

  1. Hei Solgunn, for at bloggen din skal være interessant, bør du også godkjenne kritiske kommentarer. Altaposten er vel den eneste norske avis som ga meg dårlig terningkast. Registrerer at du heller ikke er beigesistret for Sør-romanen Slumdog Millionaire. Bunner dette i mangel på kunnskap om emnet, som ofte henger tett sammen med mangel på interesse? Mvh Tania Michelet

    SvarSlett
  2. og dessuten sier du hovedpersonen ligner mye på meg. Hva i alle dager vet du om meg? På debutanttreffet på Lillehammer litteraturfestival ristet alle debutantene på hodet av folks forenkling av denne boka. At de tror det er selvbiografi. Jeg kan si deg jeg er mye klokere enn hovedpersonen Anna. Du bør oppdatere deg på dagens litteraturdebatter, ikke minst i USA, hvor bøker som har selvbiogrqfisk innhold dvs de fleste romaner i verdenshistorien, blir mer og mer populære, og jo nærmere biografi, jo bedre. Man blander fiksjon og selvopplevd virkelighet i en roman, f.eks er Deirdre, min Roald Dahl aktige bestemor på farmen, inspirert av to ekte hvite afrikanske bestemødre, og så er det hele satt på spissen. See now? Hjertelig hilsen frustrert forfatter

    SvarSlett
  3. Hei Tania

    Jeg godkjenner alle kritiske kommentarer. På grunn av mye spamkommentarer fra hele verden, har jeg valgt en løsning som innebærer at alle innlegg eldre enn to uker må godkjennes. Det har ingenting med at jeg ikke ønsker kritiske kommentarer.

    Når det gjelder hva som ligger til grunn for terningkast, så har kunnskap om emnet ingenting å si.

    Slumdog Millionaire hørte jeg som lydbok mens jeg var på ferie på Kreta. Jeg konkluderte med at historien var for spennende å høre på lydbok.

    SvarSlett
  4. Hei Solgunn

    Har ikke lest Michelet. Og kommer ikke til å gjøre det. Jeg er redd boken kommer til å påvirke meg, og prege mine egne spede forfatterspirer.

    Det er så lett å falle for å presentere klisjeen, tror jeg. Det er lett å underbygge den afrikanske forestillingen mange har. Og det skal man så klart være forsiktig med. For tjener det noen, egentlig?

    Men så er det også slik at klisjeer blir klisjeer av en grunn. Og det er kanskje der man må begynne gravingen og dissekteringen. Og det er kanskje slik man også kommer under huden på dem som sitter på front porchen og sipper GT i ettermiddagssolen.

    Jeg har lest flere anmeldelser av Arika er ikke for alle, og sett at mange etterlyser det å komme karakterene mer under huden. Det tar jeg til etterretning. ;)

    Takk for kommentar på egen blogg.

    Jeg har aldri vært på Nordkapp, så kanskje vi bare skulle bytte bolig for en ukes tid...? ;)

    God helg.

    SvarSlett
  5. Hei Silje! Jeg er klar til boligbytting! Hyggelig med besøk langveisfra!

    Mens jeg leste kommentaren din skjønte jeg at du faktisk kjenner noen som drikker GT i ettermiddagssolen, og for meg virker det bare utrolig eksotisk. For det første; Sol hva er det liksom. Mørketiden var over i går, men har vært på jobb i hele dag så jeg har ikke fått sett sola, så nå er det 62 dager siden sist jeg kunne nyte synet! For det andre; her går det i øl og rødvin. Drinker drikkes i det store landet som heter Syden.
    Har lyst til å følge bloggen din, så nå skal jeg gå inn og legge den inn i lista mi.

    SvarSlett
  6. Dette er interessant: Din anmeldelse av boken er omtrent som min med de samme kritiske merknadene. Interessant er det også å se at kritikken mot din anmeldelse er at du ikke kjenner stedet. Det er første gang jeg har hørt en slik innvending, en innvending jeg også fikk da jeg skrev om boken. Det pussige der er jo at jeg faktisk har mer kjennskap til Zambia enn 95% av alle nordmenn, likevel er det altså ikke godt nok for forfatteren.
    Nei, skal man skrive bøker, må man også innse at folk vil ha en mening om den, og den meningen er ikke alltid like positiv.

    SvarSlett
  7. Jeg har fått kritiske kommentarer fra forfattere før også, og selv om det stikker litt, så er det greit. Men akkurat slike tilbakemeldinger som forfatteren av Afrika er ikke for alle klarer å lire av seg tilhører jo en egen kategori. Ingn over, ingen på siden!

    SvarSlett
  8. Priceless princess.
    Det som er interessant er dog er det hun tar opp med fiksjon/biografi.
    Norge hengte seg jo så til de grader på den trenden. Hun skulle gått litt lenger så hadde hun kommet Knausgård i forkjøpet -))

    SvarSlett
  9. Hei,
    ser at jeg har vært litt sinna og arrogant, jeg har ikke enerett på kjennskap til Afrika. Geir og jeg har skværa opp i dette før. Uansett, sorry folkens! Nå er sinnet kanalisert inn i ny bok som kommer sommeren 2013, om 7 typer menn å holde seg unna basert på de 7 dødssyndene. Ha, ha! Det blir gøy!Siden jeg er så sinna og fortvilt, har det blitt god komikk, og den nye boka er helt selvbiografisk...
    Kjærlig hilsen
    Priceless Princess

    - og takk for det dere har skrevet på de to siste bloggkommentarene, ga meg ny giv! Yeah!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar