Sex, rock og ensomhet
Publisert i Altaposten 15.september 2009
Anne B. Ragde er en tøff og modig forfatter som med sin siste utgivelse utfordrer både lesere og en til tider sneversynt krets av litteraturkritikere.
Ingunn er 38 år gammel, og hun arbeider som musikkjournalist i trondheimsavisen Adressa. Hun har ingen venner og ingen familie. Den beste vennen hennes er Kalle, naboens 62 kilo tunge dobermann.
Hverdagen hennes består av arbeid, musikk og masse sex med forskjellige menn. Noen unge, noen gamle, men ingen forbindelser er langvarige. 11 måneder er Ingunns rekord, og da gjorde hun det slutt med en mann hun likte, fordi hun var så redd for at han skulle bli lei av henne. Det viktigste er å ikke være et offer. Den som ikke ser at bruddet kommer er en taper, og Ingunn vil ikke være en taper.
Hun er dyktig i jobben og hun får godt betalt, både når det gjelder penger og respekt. Musikk er viktig, og Ingunn sier at hvis hun får valget mellom å bli blind eller døv så vil hun velge blindheten. Et liv uten musikk er utenkelig. Boka inneholder mange referanser til musikk og musikkfestivaler. Men ofte når festivalene er nevnt er det ikke artistene eller gruppene vi får høre om. Vi får heller beskrivelse av hvem hun knullet og hvor. På Roskilde var det for eksempel en musikkjournalist fra Aftenposten og på Øyafestivalen var det en kjekk befal fra indre Troms. Det er en liten sandkasse vi leker i. Morten Abel som selv debuterer som romanforfatter i høst, er skrevet inn i denne boka. Det samme er Dagens Næringslivs bokanmelder Bjørn Gabrielsen.
Ingunn inntar angrepsposisjon hvis noen er i nærheten av å berøre følelseslivet hennes. Hun gjør det slutt med kjærestene sine selv om hun fremdeles er glad i dem. Hun leter etter mulige tegn på at de kan ha gått lei av henne.
Anne B. Ragde er en dyktig forfatter, og hun har skrevet en historie jeg ble nysgjerrig på. Selv om Ingunn er usympatisk vil jeg vite hvordan det går med henne.
Denne boka vil ikke få like mange lesere som Neshov-trilogien. Til det er innholdet for snevert. Hovedpersonen fremstår som kald og overfladisk. Hun leker med andre mennesker og spesielt i begynnelsen av fortellingen viser hun liten selvinnsikt. Ingunn har et stort alkoholforbruk, ingen familie, ingen venner, altfor mye jobb og ingen kontakt med følelsene sine.
Dette virker som en ærlig bok. Jeg tror ikke det har vært nødvendig med mye research, og jeg må innrømme at jeg måtte minne meg selv på at hovedpersonen heter Ingunn og ikke Anne B.
Terningkast 4
Kommentarer
Legg inn en kommentar