Gå til hovedinnhold

Gutten i den stripete pyjamasen : John Boyne



Sterk bok

Bruno er vår hovedperson. Han vokser opp i Berlin. Handlingen er lagt til andre verdenskrig, og faren til Bruno er en høyt gradert militær, faktisk så høyt at familien får besøk av selveste Hitler. Eller med Brunos ord; Røveren (han synes at føreren hørers ut som røveren). Bruno og familien må flyttet til Polen, faren skal ha ansvar for en av de største leirene, og han kan ikke si nei til tilbudet (det virker ikke som om han har lyst til å si nei heller).
Bruno flytter med familien til et for ham, lite hus, og han kaller det Alt Trist, og på yttersiden av huset hans er det høye gjerder, på den andre siden av gjerdet er det mange mennesker, og alle går i samme klær. Bruno går på oppdagelsesferd alene, og han blir kjent med en gutt som heter Shmuel. Disse guttene er født på samme dag, og Bruno er litt misunnelig på Shmuel som har så mange å leke med, han skjønner ikke hvorfor Shmuel er så trist, blek og stille, han har vel ingenting å klage på. Gjennom et helt år sitter guttene på hver sin side av gjerdet og snakker med hverandre, til noe spesielt hender. Og da endrer alt seg.

Dette er en veldig god bok. Lettlest, og selv om innholdet er grusomt er tematikken tatt opp på et god måte. En bok som egner seg godt for både ungdom og voksne.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…