Gå til hovedinnhold

Iréne Némirovsky : David Golder : Arneberg Forlag, 189 sider


En nyoversatt skatt
Publisert i Altaposten 17.september 2009

Iréne Némirovsky er mest kjent for romanen Storm i Juni som ble utgitt i Norge i 2006. Men forfatteren selv har vært død i mange år. Hun ble født i Kiev i 1903, flyttet til Frankrike sammen med familien i 1917 og som så mange andre jøder, deportert til Auschwitz i 1942, der hun døde.
David Golder var hennes debutroman som hun skrev i 1929, bare 26 år gammel. Arneberg forlag har sørget for at den endelig er oversatt til norsk. New York Times anmeldte denne boka i 1930 og mente at forfatteren var på høyde med Dostojevskij og Balzac.

Dette er historien om den griske og egoistiske finansmannen David Golder som driver sin kompanjong til selvmord. Kvinnen Golder er gift med er kun opptatt av penger, og da Golder blir rammet av alvorlig hjertesykdom og legen ber ham slutte å arbeide, motarbeider hun dette. Hun trenger nemlig penger til smykker og fest. Golder elsker kun datteren Joyce, som er den eneste han føler omsorg og ømhet for. Men Joyce bryr seg ikke om faren. Som sin mor bryr hun seg kun om penger, smykker og elskere og utnytter faren maksimalt. Selv om faren er alvorlig syk lurer hun ham til å delta på en aktivitet som skal gi henne de pengene hun trenger til ny bil.
Det er vanskelig å opparbeide sympati for David, hans pengegriskhet overskygger det meste. Samtidig er konen og datteren tegnet så stygt at deres motbydelige personligheter gjør Golder en smule sympatisk.

Golder har kun en venn, Soifer. Beskrivelsen av Soifer er så god at jeg bare må gi dere noen eksempler.

”I hele sitt liv hadde han gått på tærne for å få skoene til å vare lenger. I de siste årene hadde han, ettersom han hadde mistet alle tennene, bare spist grøt og moste grønnsaker for å slippe utgiften til et gebiss”.

”Senere skulle Soifer dø alene, som en hund, uten en venn og uten noen blomsterkrans på graven…..Ikke desto mindre etterlot han den samme familien en formue på over 30 millioner. Slik gjennomførte han til siste slutt enhver god jødes ubegripelige skjebne her på jorden”

Irene Némirovsky skriver ofte nedsettende om jøder, noe som unektelig virker litt merkelig, når vi vet at hun selv var jøde.

Det er ikke ofte det dukker opp nyoversatt litteratur som er skrevet for 60 år siden. Når slike overraskelser dukker opp, er det fint å se at de forventningene jeg hadde ikke var for høye. Språket er presist og det er ikke et overflødig ord. Dialogene er forbløffende intense, og selv om den ytre handlingen utspiller seg på begynnelsen av 1900 –tallet er karakterenes handlinger og væremåte skremmende lik de vi i dag ser i enkelte miljøer.


Terningkast 5

Kommentarer

  1. Jeg leste om denne i går og om mottakelsen forfatteren fikk. Da forfatteren (Irene) dukket opp på kontoret til forlagsredaktøren trodde han det var en spøk (ung dame, så bra mansuskript, du vet...)! Jeg leser Storm i juni akkurat nå og er egentlig skikkelig irritert på meg selv over at jeg ikke har lest noe av henne tidligere. Hurra for Arneberg forlag som endelig gir oss disse bøkene på norsk.

    Har du lest noe annet av henne?

    SvarSlett
  2. Jeg leste "Storm i juni" for et års tid siden og synes det var en veldig god bok. Kanskje jeg skal lese "David Golder" også, etter å ha lest det du skriver om den.

    SvarSlett
  3. Jeg har bare lest denne av Némirovsky, og har veldig lyst til å lese Storm i juni, men bokstabelen min blir bare større og større, og nå har jeg lest veldig mye de siste ukene, så nå skal jeg ha en lesepause på noen dager. Men en gang skal jeg hente Storm i juni ned fra hylla i bibliotet mitt :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…