Gå til hovedinnhold

Iréne Némirovsky : David Golder : Arneberg Forlag, 189 sider


En nyoversatt skatt
Publisert i Altaposten 17.september 2009

Iréne Némirovsky er mest kjent for romanen Storm i Juni som ble utgitt i Norge i 2006. Men forfatteren selv har vært død i mange år. Hun ble født i Kiev i 1903, flyttet til Frankrike sammen med familien i 1917 og som så mange andre jøder, deportert til Auschwitz i 1942, der hun døde.
David Golder var hennes debutroman som hun skrev i 1929, bare 26 år gammel. Arneberg forlag har sørget for at den endelig er oversatt til norsk. New York Times anmeldte denne boka i 1930 og mente at forfatteren var på høyde med Dostojevskij og Balzac.

Dette er historien om den griske og egoistiske finansmannen David Golder som driver sin kompanjong til selvmord. Kvinnen Golder er gift med er kun opptatt av penger, og da Golder blir rammet av alvorlig hjertesykdom og legen ber ham slutte å arbeide, motarbeider hun dette. Hun trenger nemlig penger til smykker og fest. Golder elsker kun datteren Joyce, som er den eneste han føler omsorg og ømhet for. Men Joyce bryr seg ikke om faren. Som sin mor bryr hun seg kun om penger, smykker og elskere og utnytter faren maksimalt. Selv om faren er alvorlig syk lurer hun ham til å delta på en aktivitet som skal gi henne de pengene hun trenger til ny bil.
Det er vanskelig å opparbeide sympati for David, hans pengegriskhet overskygger det meste. Samtidig er konen og datteren tegnet så stygt at deres motbydelige personligheter gjør Golder en smule sympatisk.

Golder har kun en venn, Soifer. Beskrivelsen av Soifer er så god at jeg bare må gi dere noen eksempler.

”I hele sitt liv hadde han gått på tærne for å få skoene til å vare lenger. I de siste årene hadde han, ettersom han hadde mistet alle tennene, bare spist grøt og moste grønnsaker for å slippe utgiften til et gebiss”.

”Senere skulle Soifer dø alene, som en hund, uten en venn og uten noen blomsterkrans på graven…..Ikke desto mindre etterlot han den samme familien en formue på over 30 millioner. Slik gjennomførte han til siste slutt enhver god jødes ubegripelige skjebne her på jorden”

Irene Némirovsky skriver ofte nedsettende om jøder, noe som unektelig virker litt merkelig, når vi vet at hun selv var jøde.

Det er ikke ofte det dukker opp nyoversatt litteratur som er skrevet for 60 år siden. Når slike overraskelser dukker opp, er det fint å se at de forventningene jeg hadde ikke var for høye. Språket er presist og det er ikke et overflødig ord. Dialogene er forbløffende intense, og selv om den ytre handlingen utspiller seg på begynnelsen av 1900 –tallet er karakterenes handlinger og væremåte skremmende lik de vi i dag ser i enkelte miljøer.


Terningkast 5

Kommentarer

  1. Jeg leste om denne i går og om mottakelsen forfatteren fikk. Da forfatteren (Irene) dukket opp på kontoret til forlagsredaktøren trodde han det var en spøk (ung dame, så bra mansuskript, du vet...)! Jeg leser Storm i juni akkurat nå og er egentlig skikkelig irritert på meg selv over at jeg ikke har lest noe av henne tidligere. Hurra for Arneberg forlag som endelig gir oss disse bøkene på norsk.

    Har du lest noe annet av henne?

    SvarSlett
  2. Jeg leste "Storm i juni" for et års tid siden og synes det var en veldig god bok. Kanskje jeg skal lese "David Golder" også, etter å ha lest det du skriver om den.

    SvarSlett
  3. Jeg har bare lest denne av Némirovsky, og har veldig lyst til å lese Storm i juni, men bokstabelen min blir bare større og større, og nå har jeg lest veldig mye de siste ukene, så nå skal jeg ha en lesepause på noen dager. Men en gang skal jeg hente Storm i juni ned fra hylla i bibliotet mitt :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet