Camino de Santiago













For to år siden gikk jeg deler av Camino de Santiago. Jeg gikk fra Burgos til Leon, ca 22 mil. Mine turvenner var min mamma og to av hennes venninner. Vi hadde bestemt oss for å bruke 10 dager på turen, og det klarte vi, med en juksedag for meg og mamma, for da hadde hun så store gnagsår på den ene foten av hun måtte få akutt legehjelp. Så vi tok taxi en etappe, og det var egentlig fint det også. Men det fineste av alt var jo å gå, på deilige spanske grusveier, og så var det jo så fint at treffe alle de spennende menneskene langs veien. Folk fra hele verden, og i alle alders og vektklasser! Fantastisk var det, og jeg vil tilbake for å gå hele ruten. Gjerne sammen med mamma da også, det var veldig fint.

Men før vi gikk var vi jo veldig nysgjerrig på hvordan ting og tang fungerte langs den spanske landeveien, og derfor så leste vi oss litt opp før vi reise nedover. Den boka jeg likte best var Vandring i åpent landskap

Den leste ihvertfall jeg nøye. Etter at vi kom hjem har det vært fint å lese litt i den, se på bilder og mimre litt, og selvfølgelig drømme seg frem i tid, til jeg atter en gang har penger og tid til å reise på tur.
En bok min søster ga meg da jeg kom hjem var : Jesu døtre og andre usannsynligheter. Jeg har ikke lest hele boka, bare deler av den, og det er fordi jeg er misunnelig på forfatteren; hun har gått hele turen og skrevet om det! Det vil jo jeg også gjøre!

Kommentarer

  1. Det der er en av mine drømmer! Veldig morsomt å lese.

    SvarSlett
  2. Det hørtes ut som en nydelig tur! Tid til tanker, nye inntrykk, godt selskap. Kan man ønske seg mer?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar