Gå til hovedinnhold

Camino de Santiago













For to år siden gikk jeg deler av Camino de Santiago. Jeg gikk fra Burgos til Leon, ca 22 mil. Mine turvenner var min mamma og to av hennes venninner. Vi hadde bestemt oss for å bruke 10 dager på turen, og det klarte vi, med en juksedag for meg og mamma, for da hadde hun så store gnagsår på den ene foten av hun måtte få akutt legehjelp. Så vi tok taxi en etappe, og det var egentlig fint det også. Men det fineste av alt var jo å gå, på deilige spanske grusveier, og så var det jo så fint at treffe alle de spennende menneskene langs veien. Folk fra hele verden, og i alle alders og vektklasser! Fantastisk var det, og jeg vil tilbake for å gå hele ruten. Gjerne sammen med mamma da også, det var veldig fint.

Men før vi gikk var vi jo veldig nysgjerrig på hvordan ting og tang fungerte langs den spanske landeveien, og derfor så leste vi oss litt opp før vi reise nedover. Den boka jeg likte best var Vandring i åpent landskap

Den leste ihvertfall jeg nøye. Etter at vi kom hjem har det vært fint å lese litt i den, se på bilder og mimre litt, og selvfølgelig drømme seg frem i tid, til jeg atter en gang har penger og tid til å reise på tur.
En bok min søster ga meg da jeg kom hjem var : Jesu døtre og andre usannsynligheter. Jeg har ikke lest hele boka, bare deler av den, og det er fordi jeg er misunnelig på forfatteren; hun har gått hele turen og skrevet om det! Det vil jo jeg også gjøre!

Kommentarer

  1. Det der er en av mine drømmer! Veldig morsomt å lese.

    SvarSlett
  2. Det hørtes ut som en nydelig tur! Tid til tanker, nye inntrykk, godt selskap. Kan man ønske seg mer?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…