Ingvar Ambjørnsen : Opp Oridongo : Cappelen Damm, 271 sider

Symbolske reiser Publisert i Altaposten 18. november 2009

I Ingvar Ambjørnsens siste roman er handlingen lagt til Vaksøy, en oppdiktet liten øy på nordvestlandet.

Jeg-fortelleren er Ulf Vågsvik. Etter en strevsom ferd opp Oridongo skiftet han navn. Hva han het før, får vi ikke vite.

Vi blir kjent med Ulf etter at han har bodd en stund på øya. Til Vaksøy flyttet han da den symbolske reisen han tenker på som Opp Oridongo, var gjennomført. Ulf vokste opp i en blokkleilighet i Oslo, og hadde ingen spesiell tilknytning til øya. Men mens han var på sin reise, (som jeg tror er fengselsopphold eller innleggelse på psykiatrisk sykehus) begynte han å motta brev fra en ti år eldre kvinne. Brevene var fra Berit som var blitt enke for noen år siden. Berit inviterte Ulf på besøk. Men Ulf ville ikke på besøk, han ville flytte for å bo sammen med henne. Og da han ensom og sliten ankom øya ble han tilbudt et rom i huset til Berit.

Vaksøy er et samfunn preget av fraflytting og nedleggelse av offentlige tilbud, og gleden er derfor stor når det blir kjent at en nederlandsk familie, Klerkene, vil bosette seg her. Snart er alle opptatt av Klerkene, og det gamle skolebygget settes i stand på dugnad. Her skal den nye familien få bo. Ulf hjelper til så godt han kan, men han grubler mye og har lange samtaler med den avdøde mannen til Berit.

”På den annen side har jo årene lært meg, rettere sagt tvunget meg til å akseptere at jeg fra tid til annen går rundt med en diger bjelke i øyet, for nå å si det på den måten, og jeg holder meg klokelig fra å drøfte Klerkenes for tidlige ankomst med Berit, for hun har den vesle skavanken at hun lett henfaller til ironi, ja til rene spydigheter, og så vil jeg vel få høre det. ”

Godt kjent med Berit blir vi ikke, men vi forstår at hun er en viktig, ja kanskje nødvendig del av livet til Ulf som hele livet har lengtet etter å tilhøre ett fellesskap. På Vaksøy gjør han nettopp det. Men i fellesskapet er det også rammer og restriksjoner, og Ulf er et menneske som må ha kontroll på situasjoner og ting rundt seg.

Språket er lett og ledig, og for meg som elsker Ambjørnsens forfatterskap er hver ny utgivelse noe jeg gleder meg stort over. Innledningsvis bød boka likevel på en del motstand, og jeg kjente meg en smule urolig. Skulle dette bli nok en bok om underlige menn på underlige plasser? Norske skjønnlitterære forfattere har servert mange historier om ensomme misforståtte mennesker, og jeg er ganske mett av akkurat det. Heldigvis viste det seg at Ambjørnsen som vanlig hadde mer å by på, og utover i boka trivdes jeg bedre og bedre. Ulf er en mann jeg har lyst til å stifte nærmere bekjentskap med, og det viser seg at hans erfaringer på reisen opp Oridongo kommer til nytte også på en liten øy ved storhavet. God bok!

Terningkast 5

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source. Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz? Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske. Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Les mer

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen. Ronja bor sammen med den 16 år gamle storesøsteren Melis sa og den alkoholiserte faren. Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på puben Stargate på Grønland. Jentene spiser H avrefras med melk til de fleste måltidene, og det e r Melissa som ringer til farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster Melissa har gitt opp håpet. Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Les mer

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen