Gå til hovedinnhold

Siri Fjellvang Tobiassen : I Evigendt : Kolibri forlag; 350 sider






Fantasy fra Nord-Norge  Publisert i Altaposten 25. november 2009

Stryk det du er mest fornøyd med er et råd som blir gitt til mange forfattere. Det kan ikke være enkelt å følge dette rådet, og Tobiassen har i hvert fall ikke gjort det. Her er det for mye av det meste. Forfatteren er født i Honningsvåg, og har vært bosatt på Sørøya. Hun er utdannet lærer og bor  nå i Evenes kommune.  I Evigendt er hennes første roman.

Historien starter en lørdag morgen. Den fyllesyke og angrende alenemoren Oda ligger på sofaen hjemme på Liland. Sønnen Ask ser på Tv. Plutselig kommer en rosa drage flygende inn i stua. Ask og Oda blir invitert med på en reise til en annen dimensjon, til landet Evigendt.  De blir med, og møter mange nye vesener, noen ganske lik det de er fortrolig med på jorden, andre helt nye. Ask og Oda må gjennom både fysiske og psykiske styrkeprøver.

Historien er skrevet på bokmål, men med enkelte dialektord og den har en utpreget muntlig stil. Teksten har mange digresjoner, og dårlig setningsoppbygging. Det gjør boka tung å lese. Jeg hadde bestemt meg for å lese denne boka med all mulig godvilje. Forfatteren er jo tross alt født i Finnmark! Etter femti sider måtte jeg ta en avgjørelse om kun å se på selve historien. Jeg klarte det ikke helt, til det var kommentarene og innspillene for påtrengende.

Det er gjennomgående for mange dårlige setninger. Det mener jeg forlaget burde ha oppdaget og gjort forfatteren oppmerksom på. Her er to eksempler:

”Jeg ville komme oss høyere opp, for å få best mulig oversikt”.

”Det gjorde det i alle fall lettere for meg å holde på oppmerksomheten hans, og han kunne se bakover på det som lå bak oss. Han sa at himmelen lå bak oss”.

Teksten har mye humor, og for altaværingene er det kanskje spesielt morsomt at hun nevner Finnmarksløpet:

”Med tauet til Miss Tail bundet til livet (som om hun skulle være en trekkhund i Finnmarksløpet), startet Helt umiddelbart turen ut i myra.

Forlaget skriver at Siri Fjellvang Tobiassen er Nord-Norges svar på J.K. Rowling. Det er hun ikke, selv om Tobiassen har vært kreativ og underfundig på mange områder.
Morsomme ordspill trenger man ikke lete lenge etter, og  humoristiske kapitteloverskrifter finnes også,  for eksempel kapittel 14 ” En hunndrages bekjennelser” – der jeg regner med at boka ”En hunndjevels bekjennelser” av Fay Weldon er hovedinspirasjonen.

Det er vanskelig å se hvem teksten er skrevet for. Forlaget sier at dette er en roman beregnet på lesere fra 10 år og oppover. Jeg er uenig. Det er ikke en voksenbok, til det er språket for barnslig og innholdet for umodent. Det er heller ikke en barnebok,  språket er for vanskelig, og humoren for avansert. Det triste er at med en strengere redigering kunne dette blitt en god bok, for det er et spennende og troverdig univers forfatteren inviterer oss inn i.

Terningkast 3

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…