Gå til hovedinnhold

Siri Fjellvang Tobiassen : I Evigendt : Kolibri forlag; 350 sider






Fantasy fra Nord-Norge  Publisert i Altaposten 25. november 2009

Stryk det du er mest fornøyd med er et råd som blir gitt til mange forfattere. Det kan ikke være enkelt å følge dette rådet, og Tobiassen har i hvert fall ikke gjort det. Her er det for mye av det meste. Forfatteren er født i Honningsvåg, og har vært bosatt på Sørøya. Hun er utdannet lærer og bor  nå i Evenes kommune.  I Evigendt er hennes første roman.

Historien starter en lørdag morgen. Den fyllesyke og angrende alenemoren Oda ligger på sofaen hjemme på Liland. Sønnen Ask ser på Tv. Plutselig kommer en rosa drage flygende inn i stua. Ask og Oda blir invitert med på en reise til en annen dimensjon, til landet Evigendt.  De blir med, og møter mange nye vesener, noen ganske lik det de er fortrolig med på jorden, andre helt nye. Ask og Oda må gjennom både fysiske og psykiske styrkeprøver.

Historien er skrevet på bokmål, men med enkelte dialektord og den har en utpreget muntlig stil. Teksten har mange digresjoner, og dårlig setningsoppbygging. Det gjør boka tung å lese. Jeg hadde bestemt meg for å lese denne boka med all mulig godvilje. Forfatteren er jo tross alt født i Finnmark! Etter femti sider måtte jeg ta en avgjørelse om kun å se på selve historien. Jeg klarte det ikke helt, til det var kommentarene og innspillene for påtrengende.

Det er gjennomgående for mange dårlige setninger. Det mener jeg forlaget burde ha oppdaget og gjort forfatteren oppmerksom på. Her er to eksempler:

”Jeg ville komme oss høyere opp, for å få best mulig oversikt”.

”Det gjorde det i alle fall lettere for meg å holde på oppmerksomheten hans, og han kunne se bakover på det som lå bak oss. Han sa at himmelen lå bak oss”.

Teksten har mye humor, og for altaværingene er det kanskje spesielt morsomt at hun nevner Finnmarksløpet:

”Med tauet til Miss Tail bundet til livet (som om hun skulle være en trekkhund i Finnmarksløpet), startet Helt umiddelbart turen ut i myra.

Forlaget skriver at Siri Fjellvang Tobiassen er Nord-Norges svar på J.K. Rowling. Det er hun ikke, selv om Tobiassen har vært kreativ og underfundig på mange områder.
Morsomme ordspill trenger man ikke lete lenge etter, og  humoristiske kapitteloverskrifter finnes også,  for eksempel kapittel 14 ” En hunndrages bekjennelser” – der jeg regner med at boka ”En hunndjevels bekjennelser” av Fay Weldon er hovedinspirasjonen.

Det er vanskelig å se hvem teksten er skrevet for. Forlaget sier at dette er en roman beregnet på lesere fra 10 år og oppover. Jeg er uenig. Det er ikke en voksenbok, til det er språket for barnslig og innholdet for umodent. Det er heller ikke en barnebok,  språket er for vanskelig, og humoren for avansert. Det triste er at med en strengere redigering kunne dette blitt en god bok, for det er et spennende og troverdig univers forfatteren inviterer oss inn i.

Terningkast 3

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…