Gå til hovedinnhold

Å snakke om litteratur


(Bildet fant jeg på google, boken tilhører biblioteket i Alexandria)



For noen uker siden hadde jeg en runde der jeg presenterte litteratur som ungdommene kunne bruke på fordypningsprosjektet i norsk. Det var veldig morsomt å være ute i klassene å snakke om bøker, så vi på biblioteket ga et tilbud til norsklærerne om at jeg kunne prate om bøker i andre klasser også. Jeg arbeider på Alta videregående skole, og vi har MANGE elever. Så derfor kan jeg gå inn i mange klasser, og det er utrolig lærerikt, og utrolig morsomt. I går var jeg inne i en 3.klasse og da snakket jeg om følgende bøker:

Menneskehavn : John Ajvide Lindqvist
Våtmarksområder : Charlotte Roche
Fremmedordbok for kjærester : Xiaolu Guo
Vidunderbarn : Roy Jacobsen
Opp Oridongo : Ingvar Ambjørnsen - Anmeldelse ikke publisert i Altaposten

Og hva tror dere elevene ville lese? Joda; Menneskehavn var boka som jeg måtte bestille ekstra eksemplarer av, samt fjernlåne fra andre bibliotek.

I dag hadde jeg derfor ikke Menneskehavn med meg, så det ble : Døden ved vann : Torkild Damhaug som fikk oppgaven med å hoppe etter Wirkola. Men den var det ingen som nappet på.

Kommentarer

  1. Veldig imponert! Har ikke fått med meg at du er rundt å gjør dette. Det er jo veldig bra.

    SvarSlett
  2. Så bra at jeg fremdeles kan imponere :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…