Gå til hovedinnhold

Xiaulu Guo : Fremmedordbok for kjærester : Aschehoug, 292 sider - Bokanmeldelse



Vakkert og klokt/ Publisert i Altaposten 23.3.2009

Hva skjer når en ung jente fra landsbygda i Kina møter London? I denne spesielle romanen får vi i hvert fall svar på noen spørsmål.
Dette er forfatterens tredje roman. I 2002 flyttet hun fra en liten fiskelandsby i det sørlige Kina til London. Da hun kom til London begynte hun å skrive dagbok. Det er bakgrunnen for denne romanen som nå er utgitt i 21 land.

Hovedpersonen er 23 år gamle Zhuang Xiao Qiao, men hun kaller seg bare for Z. Foreldrene hennes har spart penger for å sende henne til London slik at hun kan lære seg det engelske språket. Utstyrt med en kinesisk-engelsk lommeparlør og en koffert med dårlige hjul ankommer hun London.

I begynnelsen av boka er språket så dårlig at det blir underholdene. En liten smakebit fra hennes første natt:

”Første natt jeg borte fra gjemme i hele mitt tjuetre år liv; alt skremmer. Er kaldt, sent i vinter. Vindete og kjølt. Jeg føler jeg kan dø for all mulig situasjon hvert sekund.”

Z overlever den første natta, og begynner på språkkurs. Hun har lite penger, men lærer fort at å gå på kino er god og billig underholding. På en kinoforestilling treffer hun en mann, og etter å ha kjent han en uke, flytter hun inn til han. Han er dobbelt så gammel som henne, og bifil. Han tror ikke på evig kjærlighet, men virker fornøyd med å ha en å dele seng med. For Z er det å dele seng med noen greit, men for henne er det likevel viktigst å ha noen å dele fremtiden med. Kjærlighetsforholdet deres er det som er hovednerven i boka, og det er vakkert beskrevet. Hvordan kan Z forstå en bifil mann? Har hun muligheter for å forstå hvordan han tenker, og forstår han henne?

Språket blir gradvis bedre, og vi får et godt innblikk i hvordan Z tenker. Den kinesiske bakgrunnen er med henne i alt hun gjør, og det gir en ekstra dimensjon til fortellingen. Det er ganske forbløffende hvor presis observasjonene hennes er, og selv om språket er mangelfullt og fullt av grammatiske feil er dette virkelig god litteratur.

Her er hennes beskrivelse av et selvportrett av Frida Kahlo:

”Inntrykket på hennes ansikt er så sterkt. Jeg har lest at hun måtte plante metall i kroppen for å støtte hennes overlevelse fra uføret. Jeg føler mitt hjerte blir stikket gjennom av tornene hun malte. Jeg føler smertefull.”

Dette er en roman jeg er glad jeg valgte å lese. På sitt beste er skjønnlitteratur vakkert, klokt og lærerikt, og kanskje ble jeg litt klokere av denne?

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Denne boka måtte jeg lese etter å ha lest din bokanmeldelse på den. En vakker bok. Likte den også kjempegodt. Etter å ha studert engelsk var det flere ting jeg kjente meg veldig godt igjen i =)
    Vibeke

    SvarSlett
  2. Veldig morsomt at du likte den! Det er etterhvert mange som har lest den, og det er bare ei dame som ikke har likt den. Men sånn er det jo. Men er bestandig fornøyd når vi er flere som mener det samme :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…