Gå til hovedinnhold

Tja

La meg synge deg stille sanger / Linda Olsson, Lydbok

Etter å ha lest flere gode anmeldelser av denne boken, bestemte jeg meg for å høre den som lydbok. Det angrer jeg litt på, for jeg likte nemlig ikke denne boka i det hele tatt. For meg fremstår teksten som spekulativ og gjennomsiktig, og jeg er forbauset over at så mange likte den. Men, jeg skal gi boka en ny mulighet, om noen år, og da skal jeg lese den selv. Kanskje det blir en annen opplevelse. Man vet jo aldri.

Kommentarer

  1. Hei.
    Leser at du ikke falt helt for "La meg synge deg stille sanger". Jeg likte boka kjempegodt, klarte ikke legge den fra meg. Men det er jo bra at vi ikke alle liker de samme bøkene. Leste akkurat "Vindens skygge" og slet meg gjennom den - etter å ha startet på den for andre gang.
    Ha en fin dag.
    Kjempeflott blogg du har !
    vibeke

    SvarSlett
  2. Tusen takk Vibeke! Likte du vindens skygge?

    SvarSlett
  3. Jeg var heller ikke særlig begeistret for boka (jeg leste den). Det jeg likte, var etterordet der forfatteren skrev om seg selv og sin hjemløshet m.m. Det var interessant.

    SvarSlett
  4. "Vindens skygge" var en nja,tja bok. Boka hadde sine lyspunkter, men jeg synes den ble for langtrekkelig, med for mange navn å holde styr på og at person- og stedbeskrivelsene gjentas for ofte. En ok bok om du skulle være i mangel av noe å lese, men jeg ville har lest noe annet før denne. Slutten av boka gjør at den klatrer opp på terningkast 3 hos meg. Vibeke

    SvarSlett
  5. Lille søster : Siden jeg hørte den som lydbok fikk jeg ikke med meg etterordet, kanskje jeg må lese det. Eller så var det fint å se at det var flere som ikke var så begeistret, takk takk :-)

    Vibeke: Jeg har lest Vindens skygge en gang (da den kom ut). Likte den kjempegodt, og insisterte på at akkurat denne vil være fin som lydbok (kjøretur til Trondheim). Men du og du og du, hvor kjedelig det ble. Gubben spurte meg gang på gang: "Katti skal det bli bra"? Og mitt svar var: Snart :-) Men vi måtte høre 10 CD'er før det begynte å ta av, så da var ja mesteparten av boka kjempekjedelig. MERKELIG

    SvarSlett
  6. Jeg tror nok det er lydbokversjonen som kanskje har pushet deg for raskt gjennom deler av boken? Jeg måtte ta meg noen pauser når jeg leste den fordi jeg visste at det kom noe dramatisk. Historien er jo lagt opp slik at du vet at det kommer til å skje noe...
    Med lydbøker så må det være driv. Hvis boken repeterer seg og man leser, så skummer man. Hvis man hører på lydbok så er det ikke så enkelt å gjøre det. Hørte at en kollega hadde hørt Menn som hater kvinner på lydbok - hun holdt på å bl tussete av all repetisjon!

    SvarSlett
  7. Hei Bokdama!

    Ja, det er mye mulig du har rett. Jeg hadde nesten en følelse av å være synsk når jeg hørte den. Er nok blitt lurt av fortellerstemmen.....Men noen ganger er lydbøker fantastisk. Hørte "Saman er ein mindre alene" som lydbok og det var en fantastisk opplevelse.

    SvarSlett
  8. Nå har jeg lest denne boka, og jeg må si meg enig med deg... dette var ikke noe særlig! Overdrevent og sentimentalt, dessuten... hvem i all verden snakker slik som de gjør i boka? Ingen som jeg vet om. Godt å se at det er flere enn jeg som ikke er så begeistra for denne boka :)

    SvarSlett
  9. Beatelill : Endelig er vi enig om en bok - flott følelse! Nå er det jo lenge siden jeg hørte denne boka, men jeg kjenner ikke lysta til å gyve løs på noe av forfatteren. Dessuten er det som du sier; det er jo ingen som snakker slik?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …