Den store kattedødedagen

I dag har vi forholdt oss til 3 døde katter. I formiddag dro vi opp til bestemoren min som bor i et lite hus i skogen. Hun er snart 90 år, og hun har bodd alene sammen med katten sin i mange år. I går ringte hun til meg og sa at jeg kunne komme og hente all kattemat hun hadde igjen. Lurven var nemlig blitt borte. Hun var sikker på at gaupa hadde tatt han. Vi tok med oss hunden vår og trasket avsted til bestemor for å trøste, og for å hente kattemat til til de to vi har hjemme. Etter noen koselige timer der vi blant annet så en ny innsplling av "Lotta i bråkmakergata" på TV 2 gikk vi hjem. Der traff vi naboen ved postkassa. Hun kunne fortelle at de hadde vært hos dyrlegen og fått avlivet sin katt, Pusur. Pusur var begynt å røyte så mye, og de klarte ikke mer, og valgte dyrlegealternativet. Vi gikk inn døra og ble møtt av våre to krabater som ikke lot til å ha tatt skade av at nabokatta (den store irritasjonen) var blitt borte. De smøg seg inntil oss og malte og var veldig spent på hva vi hadde i posen. Under den mørke timen i kveld hørte vi plutselig at det hvinte i bremser på yttersiden. Og da vi kikket ut, så vi at det lå en død katt på veien. Skrekk og gru. Jeg kikket meg fort rundt og så at den svarte katta lå på sofaen, men hvor var den andre? Jeg sendte Pål ut som assistanse til den fortvile bileieren som sto ved siden av katteliket, og ba stille inni meg om at den døde katta ikke var vår. Og heldigvis var det ikke det. Men blod på labbene hadde han. For ifølge hun som kjørte bilen var det vår katt som jagde den påkjørte katta rett foran bilen......Huff