Vakkert for både barn og voksne
Jeg måtte bli 39 år før jeg hørte denne historien, og ja, jeg hørte den. Vi hadde lydboka på biblioteket, og jeg låne den med hjem for å ha som bakgrunnsstøy når jeg gjorde husarbeid. (Det er en veldig fin måte å bruke lydbøker på).
Den lille bondesønnen Nils irriterer en husnisse, og husnissen blir så sint på Nils at han tryller Nils så liten som en tommeltott. Og så, på grunn av mange artige tilfeldigheter blir Nils og en stor hvis gjess fra gården hans med villgjessene som skal nordover til Kebnekaise i Nord-Sverige. På turen nordover treffer Nils og gjessene mange dyr, og noen mennesker, og det er ofte veldig spennende. Og så har jeg lært meg å telle til ti; på finsk: yksi, kaksi, kolme, nelje, viisii, kuusi, seitseman, kahdeksan, ydehsan, kymmente - eller noe slikt :-)
Hei Solgunn
SvarSlettJeg er i gang med 23ting og sjekker bloggen din. Den er bra og blir å besøke den igjen. Har tenkt å lage en blogg for bokanmeldelser og da er det greit å lese andres anmeldelser, for lærdommens skyld. Dine anmeldelser er ikke kjedelig å lese, jeg har lest flere
Anita
Takk takk Anita :-) Skal gå å se på bloggen din nå!
SvarSlettHei du.
SvarSlettHva leser du fortiden? Jeg har begynt på Kjell Westö, kjenner du han?
Hei Knirk
SvarSlettI går kveld ble jeg ferdig med en splitter ny bok som heter: Fremmedordbok for kjærester, forfatteren er Xiaolu Guo, den var veldig bra - regner med at det kommer en bokanmeldelse om noen uker. Det tar sin tid.....men har levert to anmeldelse som skal i avisa før den kommer på trykk. Tidligere i uka ble jeg ferdig med Rød sand, og Der jorden henger i en snor (står mer om disse på førstesiden, Rød sand er god, Der jorden henger i en tråd er ikke så god. Ellers så har jeg lest en nydelig liten ungdomsbok i dag, den heter : appelsiner i ingenmannsland, har skrevet en liten bokanmeldelse på den på bloggen som heter leselysten; det er vår biblioteksblogg :-) Appelsiner i ingenmannsland var så bra, rørte mange strenger så jeg måtte tørke mer enn en tåre.....Har bare hørt om Kjell Westö, ikke lest noe, men kanskje en gang. Så etter DØREN i dag, hadde tenkt å ha den som helgelektyre, men vi hadde den ikke på jobb, så da har jeg valgt meg en annen bok; Et minutts stillhet av Siegfried Lenz, en helt ny roman på 110 sider. Og så har jeg tatt med meg Adjutanten av Jørgen Norheim, den har jo fått strålende kritikker.........hmm, det ble jo en lang kommentar :-)