Gå til hovedinnhold

Erlend Efskind : Der jorden henger i en snor : Gyldendal, 221 sider - Bokanmeldelse





Lettlest debutroman Publisert i Altaposten 27.3.2009

Forfatteren er utdannet jurist, og har arbeidet ved et stort advokatkontor. For to år siden sa han opp jobben for å bli forfatter på heltid. På hjemmesiden forklarer han litt om bakgrunnen for romanen, og innrømmer å ha brukt en del personlige erfaringer både fra studentlivet og yrkeslivet.

Hovedpersonen er Per Vian, en ung mann som har jukset seg til beste karakter på masteroppgaven. Han får jobb som advokatfullmektig i et stort firma, og der oppdager han fort at det er viktigere å tjene penger enn å gjøre det moralsk riktige. Per har vanskeligheter med å finne sin rolle, og han føler seg ofte alene.

Samtidig som Per sliter med jobben i firmaet, har han en del utfordringer på hjemmebane. Det er ikke ofte han har kontakt med foreldrene, og forholdet til vennene blir mer og mer sporadisk. Kjærlighetslivet går heller ikke slik han skulle ønske, og du må lete grundig for å finne positive egenskaper hos kvinnene han er i kontakt med.

Det er godt driv i historien, og forfatteren har et godt grep om språket. Stilen ligner en del på de første romanene til krimforfatter Tom Kristensen. Selv om dette ikke er en krimroman, er fortellingen til tider spennende og engasjerende. Temaene er blant annet grådighetskulturen og medmenneskelighet, ofte satt opp mot hverandre.
Det store minuset blir nettopp disse kontrastene i teksten. Følgende sitat, der Per beskriver foreldrene sine, viser litt av problemet:

”Jeg er vokst opp i et hjem der status og penger betyr alt og ingenting. Jeg har en mor som forfekter naturen som den eneste sanne verdi, og en far som stør om seg med damer og penger.”

Faren tenker bare på penger og makt, moren er psykisk syk, og bryr seg mest om såpeserier på fjernsynet. De språklige virkemidlene blir overtydelige og gjør historien forutsigbar. Den eneste snille advokaten går med hvit dress, de andre kler seg i svart. De sakene vi får innblikk i har samme symbolbruk. Eldre mennesker blir utsatt for komplott som er laget av yngre og hensynsløse mennesker.
Forfatteren stør om seg med stereotype utsagn om advokatmiljøet på en forenklet og overfladisk måte. I debutromaner kan man ofte se at forfatteren får større sikkerhet etter hvert som historien vokser frem, her er det omvendt. Plutselig blir løsningene for lettvinte, og da holder det dessverre ikke helt til mål.

Terningkast 3

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…