Gå til hovedinnhold

Erlend Efskind : Der jorden henger i en snor : Gyldendal, 221 sider - Bokanmeldelse





Lettlest debutroman Publisert i Altaposten 27.3.2009

Forfatteren er utdannet jurist, og har arbeidet ved et stort advokatkontor. For to år siden sa han opp jobben for å bli forfatter på heltid. På hjemmesiden forklarer han litt om bakgrunnen for romanen, og innrømmer å ha brukt en del personlige erfaringer både fra studentlivet og yrkeslivet.

Hovedpersonen er Per Vian, en ung mann som har jukset seg til beste karakter på masteroppgaven. Han får jobb som advokatfullmektig i et stort firma, og der oppdager han fort at det er viktigere å tjene penger enn å gjøre det moralsk riktige. Per har vanskeligheter med å finne sin rolle, og han føler seg ofte alene.

Samtidig som Per sliter med jobben i firmaet, har han en del utfordringer på hjemmebane. Det er ikke ofte han har kontakt med foreldrene, og forholdet til vennene blir mer og mer sporadisk. Kjærlighetslivet går heller ikke slik han skulle ønske, og du må lete grundig for å finne positive egenskaper hos kvinnene han er i kontakt med.

Det er godt driv i historien, og forfatteren har et godt grep om språket. Stilen ligner en del på de første romanene til krimforfatter Tom Kristensen. Selv om dette ikke er en krimroman, er fortellingen til tider spennende og engasjerende. Temaene er blant annet grådighetskulturen og medmenneskelighet, ofte satt opp mot hverandre.
Det store minuset blir nettopp disse kontrastene i teksten. Følgende sitat, der Per beskriver foreldrene sine, viser litt av problemet:

”Jeg er vokst opp i et hjem der status og penger betyr alt og ingenting. Jeg har en mor som forfekter naturen som den eneste sanne verdi, og en far som stør om seg med damer og penger.”

Faren tenker bare på penger og makt, moren er psykisk syk, og bryr seg mest om såpeserier på fjernsynet. De språklige virkemidlene blir overtydelige og gjør historien forutsigbar. Den eneste snille advokaten går med hvit dress, de andre kler seg i svart. De sakene vi får innblikk i har samme symbolbruk. Eldre mennesker blir utsatt for komplott som er laget av yngre og hensynsløse mennesker.
Forfatteren stør om seg med stereotype utsagn om advokatmiljøet på en forenklet og overfladisk måte. I debutromaner kan man ofte se at forfatteren får større sikkerhet etter hvert som historien vokser frem, her er det omvendt. Plutselig blir løsningene for lettvinte, og da holder det dessverre ikke helt til mål.

Terningkast 3

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …