Gå til hovedinnhold

Tamara Mc Kinley : På andre siden av havet / Bokanmeldelse



Møkkabok

Så er det herved bestemt; min første bok med terningkast 2. Fytti katta hvor dårlig denne boken var. Det er egentlig ganske sjokkerende at en slik bok blir presentert med harde permer. Historien er en nesten tro kopi av "Tatt av vinden" (som jeg likte kjempegodt), så da vet dere hva handlingen er. Jeg tillater meg et lite utdrag fra side 56 for å synliggjøre møkkabokoverskriften: "Med det sorte håret og de mørkeblå øynene var han pen, til tross for den lille, dråpeformede føflekken ved tinningen." Æsj, gremmes langt inn i beinmargen!
Etiketter:

Kommentarer

  1. Anonym6. mars 2009 kl. 07:16

    Ha ha! Saftig!

    SvarSlett
  2. Solgunn6. mars 2009 kl. 08:23

    Og rett fra hjertet!

    SvarSlett
  3. Anonym6. mars 2009 kl. 09:32

    Fikk anbefalt (av dame på biblioteket) en annen av samme forfatter: Mathildas siste dans. Halvveis i den nu. Skikkelig lettlestbok. Metaforene i samme sjanger som du beskriver. Omgivelsene fantastisk og historien kunne vært bra, men masse tøv om dansng med ånder og annet smøreri. Regner med den er i "Min første Leseløve"-serien....

    SvarSlett
  4. Solgunn6. mars 2009 kl. 14:06

    Har lest flere av Mc Kinleys bøker, og de har ikke vært så ille som det her altså! Mathilda siste dans var litt søt, men det er jo veldig søtsuppe da, og da blir man jo fort litt kvalm.

    SvarSlett
  5. Lille søster18. mars 2009 kl. 09:31

    Vi låner ut bøker av Tamara McKinley hele tiden på biblioteket der vi jobber. Har ikke lest henne selv, men jeg tror ikke hun er noe for meg heller.

    SvarSlett
  6. Lille søster18. mars 2009 kl. 09:32

    Rettelse: Der jeg jobber, ikke vi (hvem vi?)

    SvarSlett
  7. Anonym8. november 2010 kl. 19:46

    Jeg syns den var ganske bra, og anbefaler den gjerne til andre!:-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer