Gå til hovedinnhold

Tja

La meg synge deg stille sanger / Linda Olsson, Lydbok

Etter å ha lest flere gode anmeldelser av denne boken, bestemte jeg meg for å høre den som lydbok. Det angrer jeg litt på, for jeg likte nemlig ikke denne boka i det hele tatt. For meg fremstår teksten som spekulativ og gjennomsiktig, og jeg er forbauset over at så mange likte den. Men, jeg skal gi boka en ny mulighet, om noen år, og da skal jeg lese den selv. Kanskje det blir en annen opplevelse. Man vet jo aldri.

Kommentarer

  1. Hei.
    Leser at du ikke falt helt for "La meg synge deg stille sanger". Jeg likte boka kjempegodt, klarte ikke legge den fra meg. Men det er jo bra at vi ikke alle liker de samme bøkene. Leste akkurat "Vindens skygge" og slet meg gjennom den - etter å ha startet på den for andre gang.
    Ha en fin dag.
    Kjempeflott blogg du har !
    vibeke

    SvarSlett
  2. Tusen takk Vibeke! Likte du vindens skygge?

    SvarSlett
  3. Jeg var heller ikke særlig begeistret for boka (jeg leste den). Det jeg likte, var etterordet der forfatteren skrev om seg selv og sin hjemløshet m.m. Det var interessant.

    SvarSlett
  4. "Vindens skygge" var en nja,tja bok. Boka hadde sine lyspunkter, men jeg synes den ble for langtrekkelig, med for mange navn å holde styr på og at person- og stedbeskrivelsene gjentas for ofte. En ok bok om du skulle være i mangel av noe å lese, men jeg ville har lest noe annet før denne. Slutten av boka gjør at den klatrer opp på terningkast 3 hos meg. Vibeke

    SvarSlett
  5. Lille søster : Siden jeg hørte den som lydbok fikk jeg ikke med meg etterordet, kanskje jeg må lese det. Eller så var det fint å se at det var flere som ikke var så begeistret, takk takk :-)

    Vibeke: Jeg har lest Vindens skygge en gang (da den kom ut). Likte den kjempegodt, og insisterte på at akkurat denne vil være fin som lydbok (kjøretur til Trondheim). Men du og du og du, hvor kjedelig det ble. Gubben spurte meg gang på gang: "Katti skal det bli bra"? Og mitt svar var: Snart :-) Men vi måtte høre 10 CD'er før det begynte å ta av, så da var ja mesteparten av boka kjempekjedelig. MERKELIG

    SvarSlett
  6. Jeg tror nok det er lydbokversjonen som kanskje har pushet deg for raskt gjennom deler av boken? Jeg måtte ta meg noen pauser når jeg leste den fordi jeg visste at det kom noe dramatisk. Historien er jo lagt opp slik at du vet at det kommer til å skje noe...
    Med lydbøker så må det være driv. Hvis boken repeterer seg og man leser, så skummer man. Hvis man hører på lydbok så er det ikke så enkelt å gjøre det. Hørte at en kollega hadde hørt Menn som hater kvinner på lydbok - hun holdt på å bl tussete av all repetisjon!

    SvarSlett
  7. Hei Bokdama!

    Ja, det er mye mulig du har rett. Jeg hadde nesten en følelse av å være synsk når jeg hørte den. Er nok blitt lurt av fortellerstemmen.....Men noen ganger er lydbøker fantastisk. Hørte "Saman er ein mindre alene" som lydbok og det var en fantastisk opplevelse.

    SvarSlett
  8. Nå har jeg lest denne boka, og jeg må si meg enig med deg... dette var ikke noe særlig! Overdrevent og sentimentalt, dessuten... hvem i all verden snakker slik som de gjør i boka? Ingen som jeg vet om. Godt å se at det er flere enn jeg som ikke er så begeistra for denne boka :)

    SvarSlett
  9. Beatelill : Endelig er vi enig om en bok - flott følelse! Nå er det jo lenge siden jeg hørte denne boka, men jeg kjenner ikke lysta til å gyve løs på noe av forfatteren. Dessuten er det som du sier; det er jo ingen som snakker slik?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam