Gå til hovedinnhold

Tja

La meg synge deg stille sanger / Linda Olsson, Lydbok

Etter å ha lest flere gode anmeldelser av denne boken, bestemte jeg meg for å høre den som lydbok. Det angrer jeg litt på, for jeg likte nemlig ikke denne boka i det hele tatt. For meg fremstår teksten som spekulativ og gjennomsiktig, og jeg er forbauset over at så mange likte den. Men, jeg skal gi boka en ny mulighet, om noen år, og da skal jeg lese den selv. Kanskje det blir en annen opplevelse. Man vet jo aldri.

Kommentarer

  1. Hei.
    Leser at du ikke falt helt for "La meg synge deg stille sanger". Jeg likte boka kjempegodt, klarte ikke legge den fra meg. Men det er jo bra at vi ikke alle liker de samme bøkene. Leste akkurat "Vindens skygge" og slet meg gjennom den - etter å ha startet på den for andre gang.
    Ha en fin dag.
    Kjempeflott blogg du har !
    vibeke

    SvarSlett
  2. Tusen takk Vibeke! Likte du vindens skygge?

    SvarSlett
  3. Jeg var heller ikke særlig begeistret for boka (jeg leste den). Det jeg likte, var etterordet der forfatteren skrev om seg selv og sin hjemløshet m.m. Det var interessant.

    SvarSlett
  4. "Vindens skygge" var en nja,tja bok. Boka hadde sine lyspunkter, men jeg synes den ble for langtrekkelig, med for mange navn å holde styr på og at person- og stedbeskrivelsene gjentas for ofte. En ok bok om du skulle være i mangel av noe å lese, men jeg ville har lest noe annet før denne. Slutten av boka gjør at den klatrer opp på terningkast 3 hos meg. Vibeke

    SvarSlett
  5. Lille søster : Siden jeg hørte den som lydbok fikk jeg ikke med meg etterordet, kanskje jeg må lese det. Eller så var det fint å se at det var flere som ikke var så begeistret, takk takk :-)

    Vibeke: Jeg har lest Vindens skygge en gang (da den kom ut). Likte den kjempegodt, og insisterte på at akkurat denne vil være fin som lydbok (kjøretur til Trondheim). Men du og du og du, hvor kjedelig det ble. Gubben spurte meg gang på gang: "Katti skal det bli bra"? Og mitt svar var: Snart :-) Men vi måtte høre 10 CD'er før det begynte å ta av, så da var ja mesteparten av boka kjempekjedelig. MERKELIG

    SvarSlett
  6. Jeg tror nok det er lydbokversjonen som kanskje har pushet deg for raskt gjennom deler av boken? Jeg måtte ta meg noen pauser når jeg leste den fordi jeg visste at det kom noe dramatisk. Historien er jo lagt opp slik at du vet at det kommer til å skje noe...
    Med lydbøker så må det være driv. Hvis boken repeterer seg og man leser, så skummer man. Hvis man hører på lydbok så er det ikke så enkelt å gjøre det. Hørte at en kollega hadde hørt Menn som hater kvinner på lydbok - hun holdt på å bl tussete av all repetisjon!

    SvarSlett
  7. Hei Bokdama!

    Ja, det er mye mulig du har rett. Jeg hadde nesten en følelse av å være synsk når jeg hørte den. Er nok blitt lurt av fortellerstemmen.....Men noen ganger er lydbøker fantastisk. Hørte "Saman er ein mindre alene" som lydbok og det var en fantastisk opplevelse.

    SvarSlett
  8. Nå har jeg lest denne boka, og jeg må si meg enig med deg... dette var ikke noe særlig! Overdrevent og sentimentalt, dessuten... hvem i all verden snakker slik som de gjør i boka? Ingen som jeg vet om. Godt å se at det er flere enn jeg som ikke er så begeistra for denne boka :)

    SvarSlett
  9. Beatelill : Endelig er vi enig om en bok - flott følelse! Nå er det jo lenge siden jeg hørte denne boka, men jeg kjenner ikke lysta til å gyve løs på noe av forfatteren. Dessuten er det som du sier; det er jo ingen som snakker slik?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...