Vakkert og klokt/ Publisert i Altaposten 23.3.2009
Hva skjer når en ung jente fra landsbygda i Kina møter London? I denne spesielle romanen får vi i hvert fall svar på noen spørsmål.
Dette er forfatterens tredje roman. I 2002 flyttet hun fra en liten fiskelandsby i det sørlige Kina til London. Da hun kom til London begynte hun å skrive dagbok. Det er bakgrunnen for denne romanen som nå er utgitt i 21 land.
Hovedpersonen er 23 år gamle Zhuang Xiao Qiao, men hun kaller seg bare for Z. Foreldrene hennes har spart penger for å sende henne til London slik at hun kan lære seg det engelske språket. Utstyrt med en kinesisk-engelsk lommeparlør og en koffert med dårlige hjul ankommer hun London.
I begynnelsen av boka er språket så dårlig at det blir underholdene. En liten smakebit fra hennes første natt:
”Første natt jeg borte fra gjemme i hele mitt tjuetre år liv; alt skremmer. Er kaldt, sent i vinter. Vindete og kjølt. Jeg føler jeg kan dø for all mulig situasjon hvert sekund.”
Z overlever den første natta, og begynner på språkkurs. Hun har lite penger, men lærer fort at å gå på kino er god og billig underholding. På en kinoforestilling treffer hun en mann, og etter å ha kjent han en uke, flytter hun inn til han. Han er dobbelt så gammel som henne, og bifil. Han tror ikke på evig kjærlighet, men virker fornøyd med å ha en å dele seng med. For Z er det å dele seng med noen greit, men for henne er det likevel viktigst å ha noen å dele fremtiden med. Kjærlighetsforholdet deres er det som er hovednerven i boka, og det er vakkert beskrevet. Hvordan kan Z forstå en bifil mann? Har hun muligheter for å forstå hvordan han tenker, og forstår han henne?
Språket blir gradvis bedre, og vi får et godt innblikk i hvordan Z tenker. Den kinesiske bakgrunnen er med henne i alt hun gjør, og det gir en ekstra dimensjon til fortellingen. Det er ganske forbløffende hvor presis observasjonene hennes er, og selv om språket er mangelfullt og fullt av grammatiske feil er dette virkelig god litteratur.
Her er hennes beskrivelse av et selvportrett av Frida Kahlo:
”Inntrykket på hennes ansikt er så sterkt. Jeg har lest at hun måtte plante metall i kroppen for å støtte hennes overlevelse fra uføret. Jeg føler mitt hjerte blir stikket gjennom av tornene hun malte. Jeg føler smertefull.”
Dette er en roman jeg er glad jeg valgte å lese. På sitt beste er skjønnlitteratur vakkert, klokt og lærerikt, og kanskje ble jeg litt klokere av denne?
Terningkast 5
Denne boka måtte jeg lese etter å ha lest din bokanmeldelse på den. En vakker bok. Likte den også kjempegodt. Etter å ha studert engelsk var det flere ting jeg kjente meg veldig godt igjen i =)
SvarSlettVibeke
Veldig morsomt at du likte den! Det er etterhvert mange som har lest den, og det er bare ei dame som ikke har likt den. Men sånn er det jo. Men er bestandig fornøyd når vi er flere som mener det samme :-)
SvarSlett