Gå til hovedinnhold

Stille dager i Mixing Part : Erlend Loe


KJEDELIG

Nina og Bror Telemann drar på ferie til Garmisch-Partenkirchen, eller Mixing Part som Bror Telemann ynder å kalle byen. Nina elsker det meste som har med Tyskland å gjøre, og Bror elsker bare Tv-kokken Nigella. 
Romenen er i hovedsak bygd opp gjennom dialoger, og ganske så kjedelige dialoger også. Kan ikke huske at jeg lo eller humret en eneste gang. Nei, nok tid brukt på denne; noen har likt den veldig godt, for meg var det grei tidtrøyte.




Kommentarer

  1. Befriende kommentar, det er ikke første gang herr Loe gir ut en kjedelig bok. Men bøkene om Kurt er morsomme!

    SvarSlett
  2. Enig med deg; Kurtbøkene er morsomme!

    SvarSlett
  3. Jeg synes boka var kjempebra! De kjedelige dialogene var for meg så meningsløse at de ble hysterisk morsomme:)

    SvarSlett
  4. så enig som over hodet mulig med lena. hysterisk morsom bok! i likhet med alle de andre bøkene jeg har lest av erlend loe! at et så utrolig tåplig konsept kan bli til en så usannsynlig morsom bok, er helt utrolig! men bøkene til Erlend Loe, elsker man, eller så hater man dem.

    SvarSlett
  5. Hei. Jeg har nettopp lest denne boken, og synes den var både morsom og bra. Dens styrke er at den tar den opp noe som er vanskelige tema, på en måte som gjør det lett å lese om og mulig å le av.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…