En liten leseoppsummering januar 2010

Det har blitt lite blogging på meg de siste ukene, men bøker har jeg likevel lest. Først leste jeg Legen som visste for mye av Christer Mjåset. Det var en helt grei bok, kanskje litt for lang, men hvis jeg skulle ha dristet meg til terningkast ville det blitt en firer. Og så leste jeg en barnebok; Doktor Proktors Prompepulver av Jo Nesbø. Der fikk jeg skikkelig dårlig smak i munnen mens jeg leste, noe som selvfølgelig kan ha sammenheng med hva jeg gjorde på jobb på samme tid. Forklaring kommer nå: Jeg satt og registrerte og klassifiserte bøker om spisevegring, kroppsbilder og depresjoner, og så tok jeg tilfeldigvis med meg denne lille uskyldige boka med meg hjem, og der var absolutt alle slemme mennesker TYKKE. Og jo slemmere, jo tykkere! Det ble ganske ekkelt - faktisk. Nå føler jeg at dette høres ut som surmaget kritikk at noe som kanskje kan virke som bagateller, men for meg ødela det faktum at alle slemme mennesker var tykke - hele boka. Så akkurat der imponerte ikke multitalentet Jo Nesbø meg, selv om jeg har storkost meg med blant annet Hodejegerne, som jeg like kjempegodt, men det er jo en helt annen sak!

Kommentarer

  1. Hei Solgunn!

    Bestandig artig å lese dine bokanmeldelser :-)

    Har ikke prøvd meg på Doktor Proktor bøkene, og kommer ikke til å gjøre det :-)
    Lånte forresten "prompepulveret" som lydbok til min 10 åring, men hun hørte den ikke ferdig - hun likte den ikke. Hun er ellers en 10 åring med stor sans for det meste av bøker og er en storsluker av lydbøker. Det er veldig sjelden av hun ikke hører ferdig det jeg låner til henne.

    Nydelig hund du har :-)

    SvarSlett
  2. Vi leser Doktor Proktors prompepulver nå. Og da har 9-åringen min hørt den som høytlesning på skolen før. Både han og jeg ler masse. Truls og Trym og far Thrane er riktignok tykke, men jeg har ikke tenkt tykk = slem og irritert meg.

    SvarSlett
  3. Vibeke : Ja, hunden er nydelig - dette er et valpebilde, nå er han snart 4 år, og mye større, men like fin.

    Mettemor: Koblingen tykk = slem tror jeg kom fordi jeg satt neddynget i slik litteratur på jobb, og det kan godt hende at jeg overhodet ikke ville ha reagert hvis det ikke var for akkurat det.

    SvarSlett
  4. Sånne ting som hva som karakteriserer de slemme eller dumme er noe jeg ofte kan finne på å henge meg litt opp i selv. Særlig hvis det er tydelige gjengangertrekk, som her. Da jeg tok emnet manusbearbeiding og tekstpublisering på UiO i fjor, og vi snakket om barnebøker, var nettopp dette med å knytte egenskaper til "de slemme" et tema. Vekt og kroppsfasong er nok ting man burde være litt ekstra påpasselig med i nettopp denne sammenhengen, ville jeg tro. Det er jo ikke "bare en barnebok".

    Nydelig hund, må jeg også si, forresten :)

    SvarSlett
  5. Åååååå, fikk lyst til å kose med hunden. Glemte helt å lese om bøkene. Farlig søt sort sak.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar