Gå til hovedinnhold

En liten leseoppsummering januar 2010

Det har blitt lite blogging på meg de siste ukene, men bøker har jeg likevel lest. Først leste jeg Legen som visste for mye av Christer Mjåset. Det var en helt grei bok, kanskje litt for lang, men hvis jeg skulle ha dristet meg til terningkast ville det blitt en firer. Og så leste jeg en barnebok; Doktor Proktors Prompepulver av Jo Nesbø. Der fikk jeg skikkelig dårlig smak i munnen mens jeg leste, noe som selvfølgelig kan ha sammenheng med hva jeg gjorde på jobb på samme tid. Forklaring kommer nå: Jeg satt og registrerte og klassifiserte bøker om spisevegring, kroppsbilder og depresjoner, og så tok jeg tilfeldigvis med meg denne lille uskyldige boka med meg hjem, og der var absolutt alle slemme mennesker TYKKE. Og jo slemmere, jo tykkere! Det ble ganske ekkelt - faktisk. Nå føler jeg at dette høres ut som surmaget kritikk at noe som kanskje kan virke som bagateller, men for meg ødela det faktum at alle slemme mennesker var tykke - hele boka. Så akkurat der imponerte ikke multitalentet Jo Nesbø meg, selv om jeg har storkost meg med blant annet Hodejegerne, som jeg like kjempegodt, men det er jo en helt annen sak!

Kommentarer

  1. Hei Solgunn!

    Bestandig artig å lese dine bokanmeldelser :-)

    Har ikke prøvd meg på Doktor Proktor bøkene, og kommer ikke til å gjøre det :-)
    Lånte forresten "prompepulveret" som lydbok til min 10 åring, men hun hørte den ikke ferdig - hun likte den ikke. Hun er ellers en 10 åring med stor sans for det meste av bøker og er en storsluker av lydbøker. Det er veldig sjelden av hun ikke hører ferdig det jeg låner til henne.

    Nydelig hund du har :-)

    SvarSlett
  2. Vi leser Doktor Proktors prompepulver nå. Og da har 9-åringen min hørt den som høytlesning på skolen før. Både han og jeg ler masse. Truls og Trym og far Thrane er riktignok tykke, men jeg har ikke tenkt tykk = slem og irritert meg.

    SvarSlett
  3. Vibeke : Ja, hunden er nydelig - dette er et valpebilde, nå er han snart 4 år, og mye større, men like fin.

    Mettemor: Koblingen tykk = slem tror jeg kom fordi jeg satt neddynget i slik litteratur på jobb, og det kan godt hende at jeg overhodet ikke ville ha reagert hvis det ikke var for akkurat det.

    SvarSlett
  4. Sånne ting som hva som karakteriserer de slemme eller dumme er noe jeg ofte kan finne på å henge meg litt opp i selv. Særlig hvis det er tydelige gjengangertrekk, som her. Da jeg tok emnet manusbearbeiding og tekstpublisering på UiO i fjor, og vi snakket om barnebøker, var nettopp dette med å knytte egenskaper til "de slemme" et tema. Vekt og kroppsfasong er nok ting man burde være litt ekstra påpasselig med i nettopp denne sammenhengen, ville jeg tro. Det er jo ikke "bare en barnebok".

    Nydelig hund, må jeg også si, forresten :)

    SvarSlett
  5. Åååååå, fikk lyst til å kose med hunden. Glemte helt å lese om bøkene. Farlig søt sort sak.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …