Gå til hovedinnhold

En liten leseoppsummering januar 2010

Det har blitt lite blogging på meg de siste ukene, men bøker har jeg likevel lest. Først leste jeg Legen som visste for mye av Christer Mjåset. Det var en helt grei bok, kanskje litt for lang, men hvis jeg skulle ha dristet meg til terningkast ville det blitt en firer. Og så leste jeg en barnebok; Doktor Proktors Prompepulver av Jo Nesbø. Der fikk jeg skikkelig dårlig smak i munnen mens jeg leste, noe som selvfølgelig kan ha sammenheng med hva jeg gjorde på jobb på samme tid. Forklaring kommer nå: Jeg satt og registrerte og klassifiserte bøker om spisevegring, kroppsbilder og depresjoner, og så tok jeg tilfeldigvis med meg denne lille uskyldige boka med meg hjem, og der var absolutt alle slemme mennesker TYKKE. Og jo slemmere, jo tykkere! Det ble ganske ekkelt - faktisk. Nå føler jeg at dette høres ut som surmaget kritikk at noe som kanskje kan virke som bagateller, men for meg ødela det faktum at alle slemme mennesker var tykke - hele boka. Så akkurat der imponerte ikke multitalentet Jo Nesbø meg, selv om jeg har storkost meg med blant annet Hodejegerne, som jeg like kjempegodt, men det er jo en helt annen sak!

Kommentarer

  1. Hei Solgunn!

    Bestandig artig å lese dine bokanmeldelser :-)

    Har ikke prøvd meg på Doktor Proktor bøkene, og kommer ikke til å gjøre det :-)
    Lånte forresten "prompepulveret" som lydbok til min 10 åring, men hun hørte den ikke ferdig - hun likte den ikke. Hun er ellers en 10 åring med stor sans for det meste av bøker og er en storsluker av lydbøker. Det er veldig sjelden av hun ikke hører ferdig det jeg låner til henne.

    Nydelig hund du har :-)

    SvarSlett
  2. Vi leser Doktor Proktors prompepulver nå. Og da har 9-åringen min hørt den som høytlesning på skolen før. Både han og jeg ler masse. Truls og Trym og far Thrane er riktignok tykke, men jeg har ikke tenkt tykk = slem og irritert meg.

    SvarSlett
  3. Vibeke : Ja, hunden er nydelig - dette er et valpebilde, nå er han snart 4 år, og mye større, men like fin.

    Mettemor: Koblingen tykk = slem tror jeg kom fordi jeg satt neddynget i slik litteratur på jobb, og det kan godt hende at jeg overhodet ikke ville ha reagert hvis det ikke var for akkurat det.

    SvarSlett
  4. Sånne ting som hva som karakteriserer de slemme eller dumme er noe jeg ofte kan finne på å henge meg litt opp i selv. Særlig hvis det er tydelige gjengangertrekk, som her. Da jeg tok emnet manusbearbeiding og tekstpublisering på UiO i fjor, og vi snakket om barnebøker, var nettopp dette med å knytte egenskaper til "de slemme" et tema. Vekt og kroppsfasong er nok ting man burde være litt ekstra påpasselig med i nettopp denne sammenhengen, ville jeg tro. Det er jo ikke "bare en barnebok".

    Nydelig hund, må jeg også si, forresten :)

    SvarSlett
  5. Åååååå, fikk lyst til å kose med hunden. Glemte helt å lese om bøkene. Farlig søt sort sak.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…