Gå til hovedinnhold

Alia Yunis : Å telle stjerner: Silke, 383 sider



Vellykket underholdningsroman - Publisert i Altaposten 25. februar 2010

Libanesiske Alia Yunis debuterer med denne overraskende gode underholdningsromanen der hovedpersonen er 85 år gamle Fatima. For tre år siden forlot hun ektemannen Ibrahim og flyttet fra Detroit til barnebarnet Amir i Los Angeles.

Allerede den første natta etter at Fatima flyttet til Los Angeles fikk hun besøk av Scheherazade, fortelleren fra Tusen og en natt, og når vi blir kjent med Fatima har hun allerede hatt besøk av henne 992 netter på rad. Fatima kjenner selvfølgelig eventyret om Scheherazade, så hun er overbevist om at hun har bare ni netter igjen å leve. Plutselig får hun det travelt, det er så mye å ordne med. Hun må blant annet lage ferdig masse mat, for gud forby at naboer og venner skal måtte spise dårlig mat i hennes begravelse.

Fatima har mange bekymringer, og den største av dem alle er hvem som skal arve huset hennes i Libanon. Selv har hun ikke vært der på 70 år, men nøkkelen til huset har hun tatt godt vare på.

En annen stor bekymring er at Amir ikke er gift. Nå som hun kun har dager igjen å leve setter hun alt inn på å finne en passende kone til han. Problemet er bare at Amir er homofil, og absolutt ikke interessert i en kvinnelig partner. Amir har forklart dette til bestemoren mange ganger, men Fatima nekter å høre.

Hvorfor hun flyttet fra Ibrahim har hun ikke fortalt noen, men mange av familiens hemmeligheter skal snart komme for en dag. Scheherazade er ikke bundet av tid og rom som oss dødelige, og hun reiser for å se hvordan Fatimas ti barn har det. På denne måten blir vi kjent med dem, og vi vet mye mer om livene deres enn moren noen gang kommer til å gjøre. Det hele er meget elegant utført, og når ni dager er gått kommer døden på besøk, men kanskje ikke på den måten vi tror.

I tiden etter 11. september 2001 var det å ha arabisk bakgrunn god nok grunn for å bli terrormistenkt, og noen av de morsomste episodene i romanen er all forviklingen som oppstår mellom FBI, Amir og bestemoren. Jeg lo høyt, lenge og mange ganger.

Jeg tror at det har gått litt fort i oversettelsesarbeidet, eventuelt i trykkeprosessen. Det er en del småfeil i teksten. Språklige finesser er det heller ikke mye av, men dette er ikke en type bok der du forventer de store språklige høydepunktene. Dette er en typisk underholdningsroman og bedre enn bøkene til den enormt populære Cecilia Samartin. Liker du hennes bøker, vil du nok like denne også.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Flott anmeldelse igjen, Solgunn :) Du inspirerer meg til å lese flere bøker fra andre land. Denne boka hørtes morsom ut. Har lest ei bok av Samartin, den var helt ok, men så veldig god var den ikke.

    SvarSlett
  2. forresten... fint design du har fått deg :) Ser vi er flere som fornyer bloggen nå om dagen. Riktig god helg!

    SvarSlett
  3. Jeg lo også godt av forviklingene og de FBI ansattes vilje til å ikke overse noe i tjenesten.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.