Gå til hovedinnhold

Alia Yunis : Å telle stjerner: Silke, 383 sider



Vellykket underholdningsroman - Publisert i Altaposten 25. februar 2010

Libanesiske Alia Yunis debuterer med denne overraskende gode underholdningsromanen der hovedpersonen er 85 år gamle Fatima. For tre år siden forlot hun ektemannen Ibrahim og flyttet fra Detroit til barnebarnet Amir i Los Angeles.

Allerede den første natta etter at Fatima flyttet til Los Angeles fikk hun besøk av Scheherazade, fortelleren fra Tusen og en natt, og når vi blir kjent med Fatima har hun allerede hatt besøk av henne 992 netter på rad. Fatima kjenner selvfølgelig eventyret om Scheherazade, så hun er overbevist om at hun har bare ni netter igjen å leve. Plutselig får hun det travelt, det er så mye å ordne med. Hun må blant annet lage ferdig masse mat, for gud forby at naboer og venner skal måtte spise dårlig mat i hennes begravelse.

Fatima har mange bekymringer, og den største av dem alle er hvem som skal arve huset hennes i Libanon. Selv har hun ikke vært der på 70 år, men nøkkelen til huset har hun tatt godt vare på.

En annen stor bekymring er at Amir ikke er gift. Nå som hun kun har dager igjen å leve setter hun alt inn på å finne en passende kone til han. Problemet er bare at Amir er homofil, og absolutt ikke interessert i en kvinnelig partner. Amir har forklart dette til bestemoren mange ganger, men Fatima nekter å høre.

Hvorfor hun flyttet fra Ibrahim har hun ikke fortalt noen, men mange av familiens hemmeligheter skal snart komme for en dag. Scheherazade er ikke bundet av tid og rom som oss dødelige, og hun reiser for å se hvordan Fatimas ti barn har det. På denne måten blir vi kjent med dem, og vi vet mye mer om livene deres enn moren noen gang kommer til å gjøre. Det hele er meget elegant utført, og når ni dager er gått kommer døden på besøk, men kanskje ikke på den måten vi tror.

I tiden etter 11. september 2001 var det å ha arabisk bakgrunn god nok grunn for å bli terrormistenkt, og noen av de morsomste episodene i romanen er all forviklingen som oppstår mellom FBI, Amir og bestemoren. Jeg lo høyt, lenge og mange ganger.

Jeg tror at det har gått litt fort i oversettelsesarbeidet, eventuelt i trykkeprosessen. Det er en del småfeil i teksten. Språklige finesser er det heller ikke mye av, men dette er ikke en type bok der du forventer de store språklige høydepunktene. Dette er en typisk underholdningsroman og bedre enn bøkene til den enormt populære Cecilia Samartin. Liker du hennes bøker, vil du nok like denne også.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Flott anmeldelse igjen, Solgunn :) Du inspirerer meg til å lese flere bøker fra andre land. Denne boka hørtes morsom ut. Har lest ei bok av Samartin, den var helt ok, men så veldig god var den ikke.

    SvarSlett
  2. forresten... fint design du har fått deg :) Ser vi er flere som fornyer bloggen nå om dagen. Riktig god helg!

    SvarSlett
  3. Jeg lo også godt av forviklingene og de FBI ansattes vilje til å ikke overse noe i tjenesten.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…