Gå til hovedinnhold

En liten leseoppsummering januar 2010

Det har blitt lite blogging på meg de siste ukene, men bøker har jeg likevel lest. Først leste jeg Legen som visste for mye av Christer Mjåset. Det var en helt grei bok, kanskje litt for lang, men hvis jeg skulle ha dristet meg til terningkast ville det blitt en firer. Og så leste jeg en barnebok; Doktor Proktors Prompepulver av Jo Nesbø. Der fikk jeg skikkelig dårlig smak i munnen mens jeg leste, noe som selvfølgelig kan ha sammenheng med hva jeg gjorde på jobb på samme tid. Forklaring kommer nå: Jeg satt og registrerte og klassifiserte bøker om spisevegring, kroppsbilder og depresjoner, og så tok jeg tilfeldigvis med meg denne lille uskyldige boka med meg hjem, og der var absolutt alle slemme mennesker TYKKE. Og jo slemmere, jo tykkere! Det ble ganske ekkelt - faktisk. Nå føler jeg at dette høres ut som surmaget kritikk at noe som kanskje kan virke som bagateller, men for meg ødela det faktum at alle slemme mennesker var tykke - hele boka. Så akkurat der imponerte ikke multitalentet Jo Nesbø meg, selv om jeg har storkost meg med blant annet Hodejegerne, som jeg like kjempegodt, men det er jo en helt annen sak!

Kommentarer

  1. Hei Solgunn!

    Bestandig artig å lese dine bokanmeldelser :-)

    Har ikke prøvd meg på Doktor Proktor bøkene, og kommer ikke til å gjøre det :-)
    Lånte forresten "prompepulveret" som lydbok til min 10 åring, men hun hørte den ikke ferdig - hun likte den ikke. Hun er ellers en 10 åring med stor sans for det meste av bøker og er en storsluker av lydbøker. Det er veldig sjelden av hun ikke hører ferdig det jeg låner til henne.

    Nydelig hund du har :-)

    SvarSlett
  2. Vi leser Doktor Proktors prompepulver nå. Og da har 9-åringen min hørt den som høytlesning på skolen før. Både han og jeg ler masse. Truls og Trym og far Thrane er riktignok tykke, men jeg har ikke tenkt tykk = slem og irritert meg.

    SvarSlett
  3. Vibeke : Ja, hunden er nydelig - dette er et valpebilde, nå er han snart 4 år, og mye større, men like fin.

    Mettemor: Koblingen tykk = slem tror jeg kom fordi jeg satt neddynget i slik litteratur på jobb, og det kan godt hende at jeg overhodet ikke ville ha reagert hvis det ikke var for akkurat det.

    SvarSlett
  4. Sånne ting som hva som karakteriserer de slemme eller dumme er noe jeg ofte kan finne på å henge meg litt opp i selv. Særlig hvis det er tydelige gjengangertrekk, som her. Da jeg tok emnet manusbearbeiding og tekstpublisering på UiO i fjor, og vi snakket om barnebøker, var nettopp dette med å knytte egenskaper til "de slemme" et tema. Vekt og kroppsfasong er nok ting man burde være litt ekstra påpasselig med i nettopp denne sammenhengen, ville jeg tro. Det er jo ikke "bare en barnebok".

    Nydelig hund, må jeg også si, forresten :)

    SvarSlett
  5. Åååååå, fikk lyst til å kose med hunden. Glemte helt å lese om bøkene. Farlig søt sort sak.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på