Gå til hovedinnhold

Levert anmeldelse

Nå har jeg endelig fått levert en anmeldelse til Altaposten. Jeg har lest Juliet, Naked av Nick Hornby, anmeldelsen kommer som vanlig på bloggen når den har vært i avisa.

Ellers har det vært en hektisk uke. Jeg har vært på overnattingstur med gjengen fra Drama 1, og vi hadde 18 timers undervisning -det var morsomt og helt forjævlig slitsomt! Vi sjonglerte, lærte oss å fekte, skrev manus og var regissører. Og så blåste vi flammer.....


Og så har jeg vært på fagforumsseminar med kollegaene mine, og da var vi først på Kvensk institutt i Børselv, der vi fikk en forelesning om kvenene. Etterpå var det Mikromarckurs med guruen vår; Jens Christian Strandos - her er bloggen hans.  Vi lærte selvfølgelig masse nyttig, og så kjørte vi til Lakselv der vi skulle overnatte før seminaret fortsatte neste dag.
Jeg prøver å få tid til skjønnlitteratur - det går heller dårlig. Er begynt på Kjempenes Fall av Ken Follett, og de 900 sidene kommer jeg til å bruke en stund på. I kveld skal jeg sjonglere - og når jeg har pause i sjongleringa skal jeg lese om effektiv prosjektstyring. Og alt er bare moro....helt sant....!

Dette er bilde av Kvensk Institutt som jeg fant på hjemmesiden. Øde, men vakkert!

Kommentarer

  1. Sjonglering er imponerende, jeg behersker selv kun varianten med 2 appelsiner (shhh).

    - ellers er du jo akkurat like travel som du lovte for noen innlegg siden :-)

    Juliet Naked var den bra? enkelt ja eller nei så jeg har noe å tenke på før omtalen kommer.

    SvarSlett
  2. Har akkurat lest Juliet, naked jeg også! :o)
    Skal blogge om den snart. Fint med en oppdatering nordfra!

    SvarSlett
  3. Nå er jeg spent på hva du mente om Juliet :-). Jeg er så glad når noen kommenterer på bloggen min, føler at den blir stemodelig behandlet....

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...