Gå til hovedinnhold

Vinter i Finnmark

Veien opp mot Gakorivannet, søndag 31.10 klokka 13.30

Søndagsmiddagen; Biff og grønnsaker

På vei ned fra Gakorivannet, klokka er 16, og det mørkner fort.

I dag var vi på sesongens første båltur. Vi lagde god middag og kokte kaffe, og hadde det fint. Etterpå dro jeg i kirka for å se tantebarnet mitt synge, og nå skal jeg arbeide med en oppgave i Drama før kvelden avsluttes med Anna Karenina på NRK 1.

Kommentarer

  1. Så fine bilder, og med middag ute og greier!! Du kan jo gå på ski allerede nå :-)

    jeg skal avslutte kvelden med "Gyldne Tider".

    Ha en fin kveld - Gro :-)

    SvarSlett
  2. Så ut som en flott søndag, selv om snø i oktober er litt vel tidlig. Jeg hadde også planer om å se Anna Karenina, men ligger i hotellsengen i Bergen og surfer på nett og facebook og har helt glemt det ut, ja, ja "shit happens"....

    SvarSlett
  3. Groskro: Ja, kan gå på ski nå, men foretrekker føttene :-). Der har jeg mest kontroll!

    Fru Tunheim: Snø i oktober er egentlig alt for tidlig, jeg driver og arbeider med å LIKE vinteren. Er ikke helt der ennå, men arbeider aktivt og hardt med saken, så kanskje en gang.......

    SvarSlett
  4. Nydelig nordpå nå! Fikk med meg Anna Karenina i kveld. Første gang. Dumt, for det var et interessant gjensyn, men jeg greier ikke å følge med på noen serier på tv. Tv-program er ukjent mark for meg.

    SvarSlett
  5. Mettemor: Kan man få med seg NRK når man koser seg i utlendighet? Hmm....ser ikke så ofte på tv selv heller, men Anna Karenina måtte jeg bare få med meg, selv om det er en veldig trist bok, egentlig.....

    SvarSlett
  6. For noen flotte og stemningsfulle bilder! Med nordnorske gener på begge sider i familien, er jeg faktisk å regne som fullblods nordlending selv om jeg er vokst opp sørpå. Miljøskadd eller ikke som en følge av det, merker jeg i alle fall at å se slike bilder, rører ved det urnordnorske i min natur! ;-)

    SvarSlett
  7. Så utrolig vakkert!!! Så mye snø!!!

    SvarSlett
  8. Vakre bilder - men jeg er nå likevel (bare bittelitt) glad for å befinne meg i indre Østland med 10+, sol og vår :-)

    SvarSlett
  9. Tusen takk alle dere kjekke og vakre damer :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …