Gå til hovedinnhold

Josefine Klougart : Stigninger og fald


Vakkert og poetisk språk

Josefine Klougart er en dansk forfatter født i 1985 som debuterer med denne romanen.

Jeg skulle ønske jeg hadde skikkelig god til mens jeg leste, tid til å nyte språket og poesien som er så hjertelig tilstede. Men jeg hadde det travelt,  raste gjennom romanen, stoppet kun opp på enkelte steder for å lese på nytt. Ikke fordi jeg ikke forsto, men fordi det var så vakkert.

"Min mor fortæller ham, at vi gjerne vil se på en køjeseng; hun taler kælent, misser med øjnene, og som de mandler, vi smutter for hende i en skål med lunkent vand, sådan skyder henes blikke sindigt rundt i lokalet, løber op og ned ad stoleben, over sofarygge, polert træ."

Eller dette om mora som har stått med ryggen til familien, men nå snur seg:


".....samler smilet op som et kjoleskørt, fanger rendemasken med pinden, inden mønsteret går i stykker."

Det handler om Josefine, hennes to søstre og foreldrene. Om små og store ulykker, om jordbær og vind og regn og bestemødre og livet rett og slett.

Det er språket som løfter denne boka slik at den havner på 2. plass på min favorittliste på samlesningsprosjektet vårt!

Kommentarer

  1. Jeg synes også den var vakker, men også tidvis uinteressant. Likevel havner den som nummer to hos meg også. Det sier jo noe om bøkene som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Jeg har hatt bare en gjennmgod opplevelse (Grimsrud) - det synes jeg er så rart. Det skal jeg skrive et innlegg om.

    SvarSlett
  2. Ha, om dere hadde lest Tiller så hadde den havnet som nummer tre på listen! For det gjør den hos meg--- etter Tiller og Grimsrud!

    SvarSlett
  3. Enig med Karin, bortsett fra at jeg også kjører Olsen inn foran Klougart, fordi jeg nå er overbevist om at Olsen er en kultklassiker,
    Pulp Fiction.

    - det fascninerer meg at vi stort sett har lik smak men kan sprike sånn, nå det gjelder Tiller
    og nå Klougart.

    SvarSlett
  4. Hm, hos meg er Klougart også havnet på tredje plass delt med Olsen, men etter Grimsrud og Nordenswan.

    SvarSlett
  5. Virkelig Ingalill - kultOlsen på tredje... tja ja... Jeg må innrømme at en bok som vokser er den andre danske boka Vågen, den var nesten oppe på tredje plass en liten periode... Må tenke mer på dette skjønner...

    SvarSlett
  6. Det er absolutt en roman som krever god tid, og den bør nok leses flere ganger.... hvis man gidder. Den havner nok høyt opp hos meg også, det er langt opp til Grimsrud og Tiller!

    SvarSlett
  7. Jeg liker ikke den tillerske måten å skrive på, så hvis jeg hadde lest Tiller ville han sikkert ha havna sist hos meg - etter Vågen - helt sikkert!

    SvarSlett
  8. Jeg er imponert over at dere har klart å lese dere gjennom bøkene som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris!
    Og så har det vært interessant for meg som ikke har lest bøkene, fordi blogginnleggene og kommentarene deres har gitt meg et lite innblikk i bøkene og hva dere har likt / ikke likt ved dem.

    Ha en super dag Solgunn :-)

    SvarSlett
  9. Jeg har gått glipp av fortsettelsen på denne diskusjonen. Jeg liker Ingalill sitt innspill om kultstatus til Olsen! Enten kultstatus eller kalkunstatus. Litt usikker på hvilken.

    SvarSlett
  10. Vibeke : Tusen takk!

    knirk: Kan vi si kalkun? Stemmer for det :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…