Gå til hovedinnhold

Josefine Klougart : Stigninger og fald


Vakkert og poetisk språk

Josefine Klougart er en dansk forfatter født i 1985 som debuterer med denne romanen.

Jeg skulle ønske jeg hadde skikkelig god til mens jeg leste, tid til å nyte språket og poesien som er så hjertelig tilstede. Men jeg hadde det travelt,  raste gjennom romanen, stoppet kun opp på enkelte steder for å lese på nytt. Ikke fordi jeg ikke forsto, men fordi det var så vakkert.

"Min mor fortæller ham, at vi gjerne vil se på en køjeseng; hun taler kælent, misser med øjnene, og som de mandler, vi smutter for hende i en skål med lunkent vand, sådan skyder henes blikke sindigt rundt i lokalet, løber op og ned ad stoleben, over sofarygge, polert træ."

Eller dette om mora som har stått med ryggen til familien, men nå snur seg:


".....samler smilet op som et kjoleskørt, fanger rendemasken med pinden, inden mønsteret går i stykker."

Det handler om Josefine, hennes to søstre og foreldrene. Om små og store ulykker, om jordbær og vind og regn og bestemødre og livet rett og slett.

Det er språket som løfter denne boka slik at den havner på 2. plass på min favorittliste på samlesningsprosjektet vårt!

Kommentarer

  1. Jeg synes også den var vakker, men også tidvis uinteressant. Likevel havner den som nummer to hos meg også. Det sier jo noe om bøkene som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Jeg har hatt bare en gjennmgod opplevelse (Grimsrud) - det synes jeg er så rart. Det skal jeg skrive et innlegg om.

    SvarSlett
  2. Ha, om dere hadde lest Tiller så hadde den havnet som nummer tre på listen! For det gjør den hos meg--- etter Tiller og Grimsrud!

    SvarSlett
  3. Enig med Karin, bortsett fra at jeg også kjører Olsen inn foran Klougart, fordi jeg nå er overbevist om at Olsen er en kultklassiker,
    Pulp Fiction.

    - det fascninerer meg at vi stort sett har lik smak men kan sprike sånn, nå det gjelder Tiller
    og nå Klougart.

    SvarSlett
  4. Hm, hos meg er Klougart også havnet på tredje plass delt med Olsen, men etter Grimsrud og Nordenswan.

    SvarSlett
  5. Virkelig Ingalill - kultOlsen på tredje... tja ja... Jeg må innrømme at en bok som vokser er den andre danske boka Vågen, den var nesten oppe på tredje plass en liten periode... Må tenke mer på dette skjønner...

    SvarSlett
  6. Det er absolutt en roman som krever god tid, og den bør nok leses flere ganger.... hvis man gidder. Den havner nok høyt opp hos meg også, det er langt opp til Grimsrud og Tiller!

    SvarSlett
  7. Jeg liker ikke den tillerske måten å skrive på, så hvis jeg hadde lest Tiller ville han sikkert ha havna sist hos meg - etter Vågen - helt sikkert!

    SvarSlett
  8. Jeg er imponert over at dere har klart å lese dere gjennom bøkene som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris!
    Og så har det vært interessant for meg som ikke har lest bøkene, fordi blogginnleggene og kommentarene deres har gitt meg et lite innblikk i bøkene og hva dere har likt / ikke likt ved dem.

    Ha en super dag Solgunn :-)

    SvarSlett
  9. Jeg har gått glipp av fortsettelsen på denne diskusjonen. Jeg liker Ingalill sitt innspill om kultstatus til Olsen! Enten kultstatus eller kalkunstatus. Litt usikker på hvilken.

    SvarSlett
  10. Vibeke : Tusen takk!

    knirk: Kan vi si kalkun? Stemmer for det :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Helga Hjorth : Fri vilje : Kagge : 306 sider

Publisert i Altaposten 14. august 2017

Befriende, modig og forløsende!
Helga Hjorth, Vigdis Hjorths yngste søster har skrevet en roman der hun formidler sin opplevelse av å være en del av et litterært univers – uten mulighet for å svare på det hun opplever som usannhet og falske minner.
Høsten 2016 ga Vigdis Hjorth ut Arv og miljø. Utgivelsen skapte mye støy, og var tema for mange debatter både i og utenfor de litterære miljøene. Bølgene var så kraftige at etterdønningene fremdeles kjennes ett år etter, og med Helga Hjorths roman har debatten blusset opp igjen. Mange mente at Arv og miljø var en selvbiografisk roman, noe Vigdis Hjorth hardnakket dementerte. Hun sa i flere intervju at hvis hun ville skrive en roman om eget liv ville hun kalle hovedpersonen Vigdis, og ikke Bergljot, slik hun hadde gjort i Arv og miljø.
Helga Hjorth har benyttet det samme magiske grepet – det som gjør at man kan skrive selvbiografisk, og likevel kalle det en roman – hun har byttet ut navnene på alle invol…