Gå til hovedinnhold

Sofi Oksanen : Baby Jane, Oktober, 188 sider




Panikkangst i lesbehelvete - Publisert i Altaposten 24. mars 2011

Hun kjører på fra første linje og hun hamrer budskapet inn. Om Piki, den steintøffe lesbiske jenta med stemme som en gråtende klovn – en stemme som bedrar og tildekker det som stemmens eier ønsker å skjule.

Romanens jeg-forteller tenker tilbake på livet hun levde med Piki, Helsingfors tøffeste lesbe. Piki hadde alt, hun var vakker, tøff og elsket av alle jentene på byen. Når Piki snakket, lyttet andre. At Piki var deprimert var noe alle visste, men alle var jo deprimert, og de brukte jo de samme medisinene, så derfor brydde ikke kjæresten seg så mye om Pikis depresjon:

”De første månedene vi var sammen, var varme og sommerlige, og ingen av oss likte det når det var altfor varmt, så vi holdt oss inne der det var kjølig, og gikk på bar om kvelden. Hete passet oss ikke, for legemidlene vi gikk på ga oss kraftig svette, og det rant så mye av oss at vi ville ha vekket urimelig oppmerksomhet om vi hadde gått ut”.

Jentene koser seg hjemme, drikker seg fulle på rom og øl før de utpå natten drar på nattklubb, og dette livet lever de lenge. Helt til det en dag er slutt på pengene, og det må tenkes ut alternativer for inntjening. Da viser det seg at Piki  ikke bare er deprimert, hun har alvorlig panikkangst også, og hun tør ikke engang gå ut med søpla i edru tilstand.

Piki og kjæresten begynner med telefonsalg av blant annet (hold deg fast) brukte bind, tamponger og truser. Enkelte kunder betaler mye for slike herligheter, og snart har jentene  penger nok til å gjenoppta sine nattlige sysler. Men Piki blir mer og mer syk, og hun vil ikke ha hjelp. Hun hevder at hun har prøvd alt psykiatrien har tilbudt henne, og hun har ikke penger nok til å prøve alternative metoder for å bli kvitt angsten og depresjonen sin.

Dette er en grusom roman! Fortvilelsen, håpløsheten og angsten ligger og lurer hele veien, og selv om jeg tidlig skjønte at dette kommer til å gå helt avsindig galt, klarte jeg ikke å la være å lese. Oksanen som fikk Nordisk Råds litteraturpris i fjor med romanen Utrenskning er en av de beste forfatterne jeg har lest. Hun er nådeløs ærlig og dette er en roman du bør holde deg milevis unna hvis du ikke takler intime detaljer og vanskelige liv!

Terningkast 6

Kommentarer

  1. Det var i grunnen bare én kommentar jeg savnet i din ellers glitrende bokomtale: Løp og kjøp! ;-) Det akter jeg nemlig å gjøre etter å ha lest dette!

    SvarSlett
  2. Solgt!
    Men først må jeg lese Stalins kyr.
    Henger etter på alle mulige fronter.
    Enig Rose, super omtale.

    SvarSlett
  3. Jeg skal først lese Utrenskning av Sofi Oksanen, som jeg fikk til bursdagen min. Liker jeg den skal jeg lese Stalins kyr, og så får jeg se. Men dine anbefalinger er notert Solgunn :-)

    Og hadde du bodd bittelitt nærmere så hadde du blitt invitert på bursdagen min!! :-)

    SvarSlett
  4. Hm. Bør nok leses. Alle tre. Jeg har dem, men har ikke hatt mot/lyst/tid/idighet/stryk den unnskyldninga som ikke passer. Men coveret på denne siste, nei, ingen salgsplakat for mitt øye, men kanskje kler den innholdet?

    SvarSlett
  5. Åja, den er grusom. Jeg får nesten frynsinger, men sånn er det jo med Oksanen.

    SvarSlett
  6. Rose-Marie: Tusen takk!

    Ingalill: Takker til deg også :-)

    Groskro: Utrenskning er bedre enn Baby Jane...men likevel så er Baby Jane noe av det beste du kommer til å lese (i år) kanskje?

    Midifila: Coveret er ikke fint - enig med deg der!

    Kathleen: Yepp - akkurat sånn er Oksanen.

    SvarSlett
  7. Ja, denne er også fin. Men ikke helt i Utrenskning og Stalins Kyr-divisjonen likevel.

    Det svenske bokomslaget var både finere og mer treffende, forøvrig. Har bildet av det på omtalen på bloggen min.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …