Gå til hovedinnhold

Ketil Bjørnstad - Debattinnlegg i Aftenposten

Ketil Bjørnstad har et fantastisk flott debattinnlegg i Aftenposten 2. mars 2011. Jeg ble nesten helt salig mens jeg leste hvordan han klarte å få belyst snobberiet og elitetenkingen! Heia Bjørnstad!!!

Kommentarer

  1. Jeg kan ikke skjønne hvordan en som ønsker et litteraturhus for alle kan bli angrepet for snobberi og elitetenkning. Har Bjørnstad i det hele tatt lest innlegget til Espedal?

    "Hva skal vi med et litteraturhus som ikke egner seg til litteratur, som er tilpasset debatter og konserter, kafédrift og seminarer? Slike steder har vi allerede i Bergen." - Et av Espedals gode poeng.

    Er det ikke selvsagt at de som driver et litteraturhus i Bergen har kjennskap til de litterære miljøene i byen? Det betyr ikke at litteraturmiljøet i Bergen alltid skal være i fokus, men de må da bli inkludert i et slikt prosjekt. Hvorfor er det negativt å ønske et litteraturhus hvor studenter og forfattere har råd til å spise mat? Hvordan er det elitetenkning?

    Jeg sier heia Espedal! Han representerer et litteraturhus jeg ville brukt. Hvor mange studenter har råd til å spise på Colonialen? Hvor mange bokelskere ønsker et nytt litteraturhus for å kunne gå på konserter?

    Det må også være lov å påpeke byens sterke sider uten å bli stemplet som en snobb som ikke klarer å se forbi fjellene.

    SvarSlett
  2. Heia Espedal, Heia Bergen! Det er klart Bergen må¨ha et litteraturhus som er tilpasset behovene og ønskene. Jeg har ikke lest Bjørnstads kronik. Etter å ha lest bøkene hans - særlig Ludig Hassel eller hva den het, og boken han skrev om LIv Ullmann har jeg skydd mannen. Og nå skal han uttale seg om Bergen også? Fysjåfy!!

    SvarSlett
  3. Forresten: Espedal er litt ut her - jada, jeg har lest det nå. Han liker ikke litt.huset i Oslo? Det er jo et fantastisk sted.. Beste som har skjedd Oslo på lenge!
    Men jeg er enig i at studentene må ha råd til å spise der, Bergen er en studentby på en helt annen måte enn Oslo.

    SvarSlett
  4. Det må nok sies at jeg ble så utrolig irritert over måten Georg Johannesen betraket Herbjørg Wassmo, så jeg ble nok revet litt med av bølgen. Espedal er jo en likanes fyr, det er ikke det, men han bommer jo også litt da, jeg siterer Bjørnstad: "

    Espedal er bekymret for et klientell som kommer, slik som i Oslo, for å spise dyr mat «og menge seg med kulturmenneskene.» Hvilket selvbilde har man ikke opparbeidet seg, når man på ramme alvor tror det er så stas å få sitte ved samme bord som en lys levende forfatter?".

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam