Solgunn sitt

Er inne i siste ferieuke. Har lest lite, men vært på tur og trosset regn og uvær. Jeg har vært på overnattingstur UTEN å ta med meg bok, skrivesaker eller elektroniske duppedingser som kan skrives på. Det var første gang på sånn ca. en mannsalder at det skjedde. Men det var bevisst, og det var deilig. Selv om jeg nesten hadde pustevansker da jeg pakket sekken. Jeg har alltid med meg skrivesaker, for det kan jo komme en lur idé. Det jeg har lest er: Helle Helle: Dette burde skrives i nåtid Vidunderlig, flott og distansert om en ung kvinne i dagens Danmark. Helle Helle har skrevet fortellingen i jeg-form, og det var enorme mengder jeger. Telte jeger på to helt tilfeldige sider. Resultatet var 24 jeger på side 22 og 22 jeger på side 46. Ny rekord på jeger tror nå jeg. Ingalill har skrevet en flott anmeldelse. Les den hvis du vil vil vite mer om boka! Levi Henriksen  : Lukten av propan om morgenen Lettlestbok om Martin som husker hvor koselig det var å være på te...

Sympatisk kriminalroman - Publisert i Altaposten 26. juli 2012 Ørjan N. Karlsson er født i Bodø i 1970. Han er sosiolog og har befalsutdanning fra hæren. I dag jobber han som avdelingsleder i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap. Gerhardsens testemente er hans femte roman. Vi befinner oss i et spennende historisk og politisk landskap i denne romanen som veksler i tid fra 1948 og frem til i dag. Plottet er at tidligere statsminister Einar Gerhardsen, Det norske arbeiderpartis partisekretær  Haakon Lie og forsvarsminister Jens Christian Hauge tar kontakt med en amerikansk etterrettningsorganisasjon og danner en hemmelig organisasjon som de kaller  Stiftelsen. Denne organisasjonen er så hemmelig at ingen andre enn de som sitter i Stiftelsens styre kjenner til organisasjonens egentlige formål som er å hindre at «Hammeren og Sigden en dag vaier over Stortinget». Vår hovedperson er den slitne og desillusjonerte politietterforskeren Kyrre Kau...

Vidunderlig! Illustrert roman om en ung gutt som bor alene bak masse klokker på jernbanestasjonen i Paris. Han er flink med mekaniske ting og har overtatt farens besettelse om å få en automatom til å fungere. Hva en automatom er, og litt mer om boka og filmen finner du HER.

Spennende - men for mye prat! Jeg liker Gert Nygårdshaug og gledet meg til å høre denne lydboka. Vi er i Afrika i nær fremtid, kloden har fått større utfordringer, både økonomisk, sosialt og økologisk og en gjeng forskere befinner seg på en base langt fra andre mennesker. De har masse ressurser og hører til verdenselieten når det gjelder intelligens og de oppdager et farlig virus som får navnet Chimera. Mye av plottet går på hva som skal skje med Chimera - hva er det riktige å gjøre? Hva syns jeg: Ja, det var ganske spennende. Ivar Neregaard leste som vanlig bra. Men det blir for mye belæring og oppstyltete samtaler. At to som jobber sammen skal være nødt til å repetere grunnleggende teori i form av en samtale virker litt søkt, like søkt som om hvis jeg på min jobb skulle begynne å snakke om grunnutdanningen i klassifikasjon og lese opp fra en lærebok og forvente at min kollega skal snakke tilbake som om han/hun også leser fra en lærebok. Isj og æsj og helt unødvendig. Likev...

Grei underholdning! Arbeidsoppgavene står i kø denne sommeren, det er maling, rundvask og tanketom småflikking som er prioritert og derfor går det virkelig unna på lydbokfronten nå.  Jeg har satt stor pris på Tatiana de Rosnays forrige bøker og derfor gledet jeg meg til denne. VI er i Paris omkring 1860. Den gamle bebyggelsen, de trange smugene, de pittoreske gatene og butikkene skal rives for å gjøre plass til fremtidens Paris. Den Paris VI kjenner. Rose og mannen vokste opp i to av disse gatene. De elsket byen og de elsket huset sitt. Der ble barn unnfanget og født. Mannen til Rose døde for 10 år siden, og hun ga ham et løfte. Hun skulle passe på huset deres, og hun skal aldri gi opp kampen for huset. Romanen blir som en minnebok der Rose sitter i kjelleren i sitt gamle herskapshus og venter på at huset skal ramle sammen, mens hun leser gamle brev og skriver brev til sin døde mann. Der mimrer hun og der forteller hun om hemmeligheter hun har holdt skjult for ha...

Skummelt! I tredje bok om Tom, syvende sønn til syvende sønn og vokterens lærling er det skumlere enn noen gang!  Det går mot vinter og Tom og vokteren skal dro til vinterhuset som ligger på den dystre Anglezarke-heden. Der bor det hekser i kjelleren, blant annet vokterens kjæreste, og det skal by på en del problemer. Alice er stadig i kulissene og hun blir en viktig person også i denne boka.  Espen Sandvik leser godt og jeg koste meg med grøss og gru beregnet på ungdom

Enormt ubehagelig - Publisert i Altaposten fredag 19. juli 2012 Carl-Johan Vallgren (f. 1964) er en svensk forfatter og musiker som har skrevet to av mine favorittbøker; Den vidunderlige kjærlighetens historie og Kunzelmann & Kunzelmann. Jeg hadde derfor store forhåpninger om lignende leseopplevelser og var derfor en anelse småyr av glede da jeg begynte å lese. Men gleden forsvant raskt. Boka er grusom. Den sjokkerte, gjorde meg kvalm og de verste partiene hadde jeg ikke lyst til å lese. Alt starter med at Nella forteller en historie til den to år yngre broren, Robert. Historien hun forteller er om to søsken som blir mobbet, og ganske raskt skjønner leseren at dette ikke er et eventyr, men en beskrivelse av livene deres. Faren sitter i fengsel, og moren er sterkt alkoholisert. Det er Nella som må ta seg av det praktiske hjemme. Men det er ikke hjemme det er verst. Det er på skolen, der Gerard, distriktets mest ondskapsfulle tenåring herjer fritt. Hvor gruso...

Overraskende stille bok Henning Mankell er ikke er forfatter jeg forbinder med stille bøker. Alt jeg har lest av ham har vært et mye høyere tempo enn tilfellet var med denne boka. Yngve Berven som leser boka var sikkert med å bestemme det inntrykket for meg. Men jeg tror likevel at hvis jeg hadde lest den selv ville jeg ha oppfattet det som en stille bok. Det er vinter, og vi er i skjærgården en plass i Sør-Sverige. På en avsidesliggende øy bor den pensjonerte legen Harry. Hver morgen slår han et hull i isen og så dypper han seg i råka. Harry bor sammen med hunden og katten sin - og disse tre er de eneste som bor på øya. Postmannen kommer jevnlig, selv om han aldri har noe brev eller noe annet til Harry. Det var kirurg Harry var før han pensjonerte seg tidlig i femtiårene. Men så gjorde han noe, en fatal feil som gjorde øylivet til en mulighet. En morgen når Harry er ferdig med isbadet sitt ser han at det står en kvinne på isen. Hun har rullator og hun er gammel. Da han tar ...

Nå leser jeg siste korrektur på fire anmeldelser jeg håper på å få sendt til avisa i kveld. Det er Havmannen av Carl-Johan Vallgren Duevokterne av Alice Hoffmann Gerhardsens testamente av Ørjan N. Karlsson Mississippi av Hillary Jordan Fire helt forskjellige romaner og med stor spredning i tematikk og tempo! Jeg har tre ukers ferie nå (eller ferien starter vel i mårra), og hadde egentlig planlagt å ikke lese noen "anmelderbøker". Men det går jo bare ikke! Det ligger en stor bunke på gulvet ved siden av macen og det er bare fristende titler der. I dag har vi hatt strålende sol i Finnmark, og det er visst det eneste fylket i Norge som kan skryte av det. Jeg skal i hvert fall benytte anledningen til å gå på en liten fjelltur i kveld, og jeg tar med meg gubben og to av hundene. Gleder meg allerede. Dette er Kyra - hun har et blått og et brunt øye og hun er bare så NYDELIG! Hun får selvfølgelig være med på tur hver eneste dag!

Dette var den siste boka Roald Dahl skrev før han døde i 1990 og den er bare helt nydelig! Det er Patrick Benson som har illustrert boka og det er også helt nydelig! Og resultatet er vidunderlig. Det handler om lille Billy som tar seg en tur i skogen og treffer bittesmåene. De siste linjene i boka sier alt om hva boka handler om uten at det røper historien: "Men først og fremst skal du bruke øynene og kikke rundt deg overalt hvor du er, for de største hemmelighetene er alltid gjemt på de mest uventede stedene. De som ikke tror på mirakler vil aldri finne dem."

Imponerende om biseksualitet - Publisert i Altaposten 12. juli 2012 I John Irvings trettende roman på norsk tilhører fortellerstemmen den biseksuelle William, eller Bill eller Billy, alt ettersom hvem han er sammen med. Jeg kaller han for enkelthets skyld for Bill. Romanen starter med at den voksne Bill forteller om sin første store forelskelse i byens bibliotekar, Miss Frost. Hun var bredskuldret og hadde større hender enn de fleste menn, men hun hadde så fine pupper. De var små og faste og sto i skarp kontrast til alt annet ved henne. For Bill ble miss Frost den første og største kjærligheten. Ingen over og ingen på siden.   Faren til Bill forsvant da han var liten, og moren giftet   seg igjen da Bill var tenåring. Mannen hun giftet seg med var skuespiller ved amatørteateret i den lille byen First Sister i Vermont, og han underviste på den private gutteskolen som Bill var elev ved. Bill forelsket seg i gutter og jenter, og det var ikke alle i hans farger...