Gå til hovedinnhold

Ørjan N. Karlsson : Gerhardsens testamente : Juritsen forlag – 349 sider




Sympatisk kriminalroman - Publisert i Altaposten 26. juli 2012

Ørjan N. Karlsson er født i Bodø i 1970. Han er sosiolog og har befalsutdanning fra hæren. I dag jobber han som avdelingsleder i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap. Gerhardsens testemente er hans femte roman.

Vi befinner oss i et spennende historisk og politisk landskap i denne romanen som veksler i tid fra 1948 og frem til i dag. Plottet er at tidligere statsminister Einar Gerhardsen, Det norske arbeiderpartis partisekretær  Haakon Lie og forsvarsminister Jens Christian Hauge tar kontakt med en amerikansk etterrettningsorganisasjon og danner en hemmelig organisasjon som de kaller  Stiftelsen. Denne organisasjonen er så hemmelig at ingen andre enn de som sitter i Stiftelsens styre kjenner til organisasjonens egentlige formål som er å hindre at «Hammeren og Sigden en dag vaier over Stortinget».

Vår hovedperson er den slitne og desillusjonerte politietterforskeren Kyrre Kaupang.  Han kontaktes av riksadvokaten som ber han om å ta en nærmere titt på et dødsfall politiet har henlagt som naturlig. Kyrre får ikke snakke med noen om dette, og motvillig tar han på seg oppdraget. Det viser seg snart at riksadvokaten har rett, noe mistenkelig har skjedd, og før Kyrre skjønner akkurat hva, er han selv mistenkt.

Karlsson har en muntlig fortellermåte, og boka er lettlest. Historisk og politisk er den interessant, for selv om dette er en fiksjon så baserer mye av teksten seg på virkelige hendelser.

Plottet er spennende, men jeg ble ikke revet med av historien. Det tror jeg har en sammenheng med at teksten har for mange blødmer eller morsomme sidestikk. Her er noen eksempler:

«Oslo Sentralstasjon er strengt tatt ikke den plassen du ønsker å oppholde deg om du er ettersøkt. Stedet har flere overvåkningskamera enn baderommet til en Frp-politiker.»

«En Lysbakken-inspirert pappagruppe triller barnevogner nedover Thorvald Meyers gate.»

Det er morsomt, det er godt observert, men det er så mange av dem at temperaturen og spenningen i kriminalhistorien blir redusert. Uansett, det er nok ikke siste gang vi hører noe fra Kyrre Kaupang. At det blir en ny roman levner slutten liten tvil om.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. denne leste eg for et par uker siden og den var overraskende bra :)
    var i grunnen veldig skeptisk da eg fikk den, siden krim ikke er helt min greie. men eg ble virkelig positivt overrasket :)

    SvarSlett
  2. Dette hørtes ut som en bok for meg!
    Takk for tips!

    SvarSlett
  3. Enig med Astrid Terese, dette høres bra ut. Takk for tips. :)

    SvarSlett
  4. Mary-Anne : Ja, den var bra, men den hadde vært enda bedre uten alt utenomsnakket.

    Astridterese og Ann-Kristin : Det blir spennende å se om dere leser, og hva dere eventuelt mener :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…